Livstegn fra oss!

N og da fr jeg sprsml om jeg ikke kan begynne blogge igjen. Jeg tenker hver gang at "ja! det burde jeg!" meeeen s ja...vel....det gr litt i glemmeboken. S n skal jeg for en gangs skyld ikke love noe. 

Siden det er et r siden sist gang tenkte jeg gi en oppdatering p de store eventene som har skjedd siden sist. Min aller kjreste Nemi fikk slippe den 16. desember i fjor. Hun ble bare 4,5 r gammel. Grunnen er at hun siden hun var valp slet med allergi. Vi holdt den lenge i sjakk med medisiner, men s kom det en periode hun ble skikkelig drlig, uten at vi kunne finne noen forklaring p hvorfor. Nr man har levd med en hund med frallergi noen r, s blir man ekstremt nazi p at de ikke skal f i seg noe. Vi brukte munnkurv p tur, var nye med rydde bort matskler og ikke sle nr vi lagde mat. Hun var p det tidspunktet spass drlig at jeg i samrd med veterinr bestemte meg for gi henne et halvt r til. Ble hun ikke vesentlig bedre p det halve ret, s skulle hun f slippe. Hun ble ikke bedre. P hennes siste dag fikk hun spise alt hun nsket. Vi gikk en god tur med henne og Blitz i skogen, hvor hun fikk gjre akkurat som hun ville og leke med de kjekkeste lekene, som egentlig var forbeholdt belnning p trening. S dro vi til dyrlegen hvor hun fikk den bedvende spryta ute i bilen, mens hun lykkelig uvitende sto med hele hodet ned i en pakke grillplser. Hun fikk et bein tygge p i bilen, som hun spiste p helt til hun sovna. Hun fikk en verdig avslutning.


Bilde fra den siste turen. Jeg gjr et forsk p smile, egentlig ville jeg bare grte.

___________________________________________________________________________________

S over til noe langt hyggeligere. Oppdretteren til Blitz ventet valper i romjula, og jeg var litt av og p om jeg skulle ha valp. Jeg visste hvilken vei det gikk med Nemi og tanken p at Blitz skulle bli alenehund var vond. Blitz elsker andre hunder og hun elsker selskap. I tillegg ville det vre godt ha noe bra se fram til i sorgen. Jeg var usikker p om tidspunktet stemte, for jeg skulle inn i mitt siste semester i studiet og jeg skulle skrive bacheloroppgave. Orket jeg en ung valp i tillegg til en s stor oppgave? Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne vente. Det mtte vre n, ellers ville det bli minste et par r til neste gang det passet, siden jeg tross alt skal ut i jobb etter studiene. 

Oppdretter hadde allerede satt meg p liste, selv om jeg vaklet mye fram og tilbake, og da jeg endelig greide bestemme meg s var det en liten tispevalp der som skulle bli vestlending. Den 17. februar, nesten nyaktig to mneder etter at Nemi forlot oss, satte jeg meg p flyet nordover og hentet verdens steste lille sjarmklump som har ftt navnet Happy. Hun var s st og snill og rolig, reisen gikk som en drm! Hun var en st og snill valp i etpar dager fr villdyret kom fram i henne *ler*. Jeg trodde et yeblikk at jeg hadde ftt en snn snill valp som folk snakker om at de noen ganger fr. Hun ble ikke det, men det gjr ingenting! Det beste er at hun sover hele natta, det har hun gjort siden dag 3, og da er det utrolig hvor mye mer valperamp man tler, nr man har sovet godt om natta. 


Lille nurket, 8 uker gammel.

N har hun blitt en del strre, 13 uker allerede! De vokser som ugress de sm. Det er litt trist at det gr s fort, men ogs litt deilig. Hakket nrmere tannfelling, litt mer ro inne og nrmere mlet om ikke ha argusyne p henne til enhver tid.

___________________________________________________________________________________

S det var hvert fall en liten oppdatering herfra. Kanskje spesielt hvis jeg finner det for godt begynne blogge igjen, og noen lurer p hvorfor det ikke er bilder av Nemi lenger.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger

Snus i bloggen

Info





hits