Lydighetskurs med Siv Svendsen!

Før jul var jeg og Nemi vært på konkurranselydighetskurs med Siv Svendsen i regi av en av hundeklubbene jeg trener i. Jeg var veldig spent på dette kurset, for Siv skal være veldig flink. 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, men bestemte meg for å delta med åpent sinn. Selv om man trener etter en metode, er det alltid noe man kan lære av andre. Noen ganger tar man med seg mye en tror kan passe til en selv, andre ganger mindre. Jeg tror det er viktig å gå for flere forskjellige instruktører for å få en større bredde i kunnskapen. Ingen trener likt og det finnes mange veier til Rom, og mange av veiene er like gode. Hundetrening er individbasert og det finnes ikke en bestemt oppskrift som passer for alle. Med dette i tankene gikk jeg spent på kurs.

Det er helt tydelig at dama har kunnskap. Selv om hun trener annerledes enn det jeg er vant med, kom hun med mye nytting. Jeg fikk kanskje ikke så mye input når det kom til generelt innlæring av øvelser, det var en del lokking og hjelp av hunden, og jeg ønsker hunden skal jobbe mest mulig selvstendig, men det er likefullt nyttig å se hvordan andre gjør det likevel. 

Det jeg fikk mest nytte av i løpet av kurset, var å utvide verktøykassen ift. å håndtere stresset til Nemi i treningssammenheng. Hun vil så mye, men vet ikke helt hvordan hun skal få det til, hun hører ikke skikkelig etter og har såååå lyst på belønningen. Det koker rett og slett litt over i schäferhodet og det kommer til uttrykk i uro og lyd. 

I helga syntes jeg hun var mye mer "utav det" enn hun pleier, mye høyere, mer uro og mye mer lyd enn vanlig. Det var utrolig furstrerende både for meg og Nemi. Jeg lærte litt hvordan jeg kunne bruke leke som belønning uten å gire henne så veldig opp. Nemi elsker leker og jeg synes det er litt synd at jeg ikke kan bruke det så mye fordi hun blir så gira av det. Når hun tipper litt over, så lærer hun veldig lite og blir utrolig for frustrert. Hvis jeg bare greier å kanalisere den energien hennes til noe mer konstruktivt, så blir hun etter hvert en utrolig bra konkurransehund. Vi må skynde oss langsomt. Det er ikke de tekniske øvelsene i seg selv som er problemet, det er å kunne utføre de selv om hun blir gira.

Så det vi tok med oss fra kurset var:
Å gjøre leken mindre stressfremkallende. Man må ikke ha drakamp eller kaste en ball for at det skal være en god belønning! Vi øvde på enkle øvelser og leken Nemi fikk var at en eller annen leke ble plassert i munnen hennes og hun fikk løpe litt og tygge litt på den for seg selv. Et annet moment som girer henne veldig opp ift. lek er når jeg tar den fra henne. Hun slipper på kommando, men så er det om å gjøre å få plassert leken så fort som mulig i lomma før hun rekker å stjele den på nytt. Når hun blir frustrert har hun også en tendens til å hoppe mye opp etter ryggen min for å prøve å stjele leken tilbake.

Så vi øvde på at hun skulle sitte rolig mens jeg dro leken fram og hun fikk ikke ta den før jeg la den i munnen hennes. Når leken var over skulle hun sitte mens jeg plasserte leken i lomma. Det høres enkelt ut, men det var det ikke. Med en gang jeg gjør antydning til å ville legge leken i lomma, så begynner hun å hoppe og stresse. I stedet for å rykke leken i lufta og bak(for å unngå at hun fikk tak i den) skulle jeg bare holde den i ro, inni hånda til hun satte seg igjen. På nytt skulle jeg legge den rolig i lomma. Hoppet hun, gjentok jeg det overstående. Slik holdt jeg på til jeg fikk lagt leka i lomma uten at hun prøvde å ta den. 

Jeg tror dette på sikt vil gjøre det enklere å bruke lek og at lek i seg selv ikke trenger å stresse henne så veldig opp. 

Et annet utbytte jeg fikk av kurset, var at vi trente en og en hund. Dette gjorde at det ble mye ventetid. Jeg byttet på å ha Nemi inne i hallen mens vi så på de andre hundene og å ha henne i bilen. Når jeg hadde henne i hallen trente vi på å være i ro, kunne se på de andre hundene å trene uten å gire seg opp. En utfordring vi har ift. dette er at Nemi veldig gjerne vil være med når hunder løper, spesielt om eier har gira stemmer. Det er fælt å stå å se på at andre hunder får leke mens hun må ligge i ro, og den store stygge ulven: Pipeleker. Hun går helt rabiat om en annen hund tygger på pipeleker og hun ikke får lov til å bli med. Hun hyler, skaper seg, drar og tar litt av.

Så vi jobba med å motbetinge alt dette. Belønne ro, ro, ro. Belønne for å se på at andre hunder leker uten at hun gjorde annet enn å se på osv. Dette gikk fort ganske fint og hun kunne slappe rimelig greit av. Pipeleker derimot tok mye lengre tid. Hver gang vi hørte et pip fra en leke fikk hun godbit. På slutten av kurset la hun nesten ikke merke til pipene, om jeg bare var flink til å belønne, så det var utrolig kjekt å få noe sånt ut av ventetiden også. I tillegg til å se hva andre har som utfordringer og hente med seg noen tips ift. det.

Det ble ikke tatt noen bilder av oss mens vi trente, men i mellom slagene fant vi på litt tull på egenhånd :)









2 kommentarer

Prima

04.02.2016 kl.09:13

Spennende lesing, og veldig viktig å ta med seg det en kan lære fra kurs, selv om det ikke er samme stil om en kjører selv.

Susanne.E

06.03.2016 kl.18:36

Jeg har nominert deg i en ''tag'' på min blogg, hadde vært morsomt om du ville tatt utfordringen :)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger

Snus i bloggen

Info





hits