Å være nybegynner med superhunden - noen betraktninger

Som hundeeier blir man aldri utlært, man kan ikke være god i alt og det tar tid å bli en god hundetrener. Jeg er over gjennomsnittet interessert i hund og føler jeg kan en god del om hund og hundehold generelt. Det er likevel grener osv. innenfor hund jeg aldri har vært borti og som jeg knapt kan noen ting om, og det er helt greit! Veien blir til mens man går.

Jeg ser på meg selv som rimelig fersk og nybegynner når det kommer til hundesport. Jeg føler jeg har grei kontroll og kunnskap når det kommer til hundehold, hverdagslydighet og diverse former for problematferd, men hundesport er jeg ny på. Lydighet er det jeg kan best, det er det jeg har trent mest og gått mest kurs i. 

Det er nå en gang sånn at når man begynner å få interessen for hundesport, så kjøper man se gjerne en hund som passer til den sporten man ønsker å drive med. Mange av bruks- og gjeterhundene i dag er allroundhunder som kan brukes i mange forskjellige grener. Ofte er det heller ikke hunden det står på hvorvidt man kommer langt eller ikke. Jeg har en hund med masse av potensiale. Nemi lærer fort, hun tar ting kjapt, hun vil virkelig jobbe for meg og gjør det beste hun kan. Hadde hun f.eks. vært hos noen som var enda flinkere på lydighet enn meg, hadde hun antagelig kommet mye lenger enn der hun er i dag.


Jeg er fæl til å gå i den fella at jeg sammenligner meg og mine prestasjoner med folk som har lignende hunder, men som har kommet mye lenger. Det er fryktelig dumt, fordi jeg hele tiden går og bryter meg selv ned. Det er utrolig dårlig gjort ovenfor Nemi. Hun gjør så godt hun kan ut i fra de forutsetningene jeg har som trener. Jeg er i og for seg ikke missfornøyd med Nemi, jeg er missfornøyd med meg selv og hva jeg får til, og dermed også hva vi får til som ekvipasje. Det er urettferdig. Alle må begynne en plass. Man kan ikke forvente seg å bli dritgod over natta.

Man streber hele tiden etter å bli bedre, finne løsninger osv, men det skal ikke være sånn at man bryter seg selv ned fordi andre er bedre. Mest sannsynlig har også de en gang stått der du står. Nemi er nå 3 år og vi har kun startet offisielt i lydighet en gang. Andre har kommet til eliten før deres hund er 12 mnd. Min hund har potensialet til å nå langt, det er jeg som trener som sette begrensningene, så hadde jeg hatt den hunden som kom til eliten som 12 mnd. så hadde vi antagelig stått på samme plass nå, som det jeg allerede gjør. Det er ikke Nemi sin feil at vi ikke har kommet lenger. Det blir derfor også urettferdig og feil av meg å sammenligne meg med treneren som er i eliten med sin 12 mnd. gamle hund. Jeg kan komme med en hel haug med unnskyldninger på hvorfor vi ikke har kommet lenger, men til syvende og sist handler det jo om min egen erfaring. Med neste hund så kommer vi gjerne lenger mye tidligere fordi jeg har mer erfaring og har flere verktøy å jobbe med.

Jeg synes det er kjekt å trene konkurranserettet, men jeg synes også det er veldig kjekt å bare gå tur og ha det gøy. Jeg bytter gladelig ut en treningsdag med tur i stedet for. Det er blant annet en av grunnen til at vi ikke har kommet lenger. De som kommer langt med unge hunder fort, legger mange flere treningstimer i sin hund enn det jeg gjør. Det er en prioriteringssak. Nå kan en jo diskutere hvor sunt det er å komme langt veldig tidlig, men det er uansett opp til hver enkelt hundeeier hvor mye tid de ønsker å bruke på trening.



Jeg fikk en førsteplass på Nemi på hennes første offisielle stevne. Det er kjempebra! Jeg var utrolig fornøyd med Nemis prestasjoner. At tanker som "det skulle jo bare mangle" osv som kommer i ettertid, bør ikke få plass eller fostring. Vi er på vårt nivå og det er ikke elitenivå. Nemi er min første brukshund, lydighet er mitt første møte med hundesport. Sånn er det bare. Man blir ikke verdensmester over natta. Det gjør man ikke i noen grener, verken i hundesport eller ellers. 

Dagens moral til dere og vel så mye til meg er at vi skal være fornøyde med den hunden vi har, vi skal se på vår progresjon, våre mål, vår mestring uten å sammenligne oss med personer eller hunder som ligger i en helt annen liga. Det er bare urettferdig ovenfor oss selv og våre hunder. Så lenge hunden og du har det bra sammen, så spiller det faktisk ingen som helst rolle hva vi oppnår. Hund og sport skal være GØY! Når det blir et evig jag om å være best, så mister det hele intensjonen og gleden. Vær fornøyd og glad for det dere oppnår, det er DET som er viktig. 

5 kommentarer

Caroline

01.12.2015 kl.23:32

Så fint innlegg, akkurat det jeg trengte å lese nå! Har en valp på 7 mnd som jeg har i hovedsak som familiehund, men vil også være med i litt konkurranser osv - mest for morro. Er veldig interessert i hund, og ønsker å lære mye :) Men merker i det siste at jeg begynner å sammenlikne med de andre valpene i kullet osv, til og med de eldre i samme kurs :P Og det er jo urettferdig, for de er jo helt forskjellige individer med helt forskjellige eiere/trenere :)

Clickerdog-alt om hund.

02.12.2015 kl.10:22

Caroline:
Så flott! Jeg tror det er viktig å huske på det av og til :) Man er den man er og har den hunden man har, man må gjøre det beste ut av det. Det hjelper sjeldent å sammenligne seg med andre, sånn generelt i livet, ikke bare når det kommer til hund :)

Prima

07.12.2015 kl.12:17

Veldig bra innlegg. Og enig i alt du skriver, så var det å huske det da...

Therese

15.12.2015 kl.17:39

Noen trener mer enn deg, noen trener riktigere enn deg, noen trener mer effektivt enn deg og noen har mer erfaring enn deg i å velge rett metode og tilpasse seg forskjellige hunder. Det er fort gjort å lese seg opp om hund om man er interessert, men det tar tid å bygge deg opp erfaring. Hunden din bryr seg neppe om dere trener mot kl 1 eller elite. Det hun bryr seg om er å få bruke seg, ha det moro og få utfordringer sammen med deg :) Konkurranseresultater er det bare vi mennesker som bryr oss om. Jeg kunne sikkert kommet lenger hvis jeg brukte mer tid på lydighetstrening, men vi har så mye glede av de andre aktivitetene vi driver med, at det ikke betyr noe. Vi kommer til elite tids nok, og vi har det moro på veien. Det er det som er viktig :)

Clickerdog-alt om hund.

15.12.2015 kl.23:22

Therese:
Veldig enig med deg i det du skriver her! Det er jo vi som bryr oss, ikke hunden. Og det å ha det teoretiske grunnlaget er bra, men det er ikke det som gjør deg til en god trener. Man trenger praktisk erfaring og trening vel så mye, og mer egentlig, enn teoretiske kunnskaper i bunn.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger

Snus i bloggen

Info





hits