clickerdog

Kjært barn har mange navn, monster, baby, udyr, gneldredyr osv. For tiden reagerer hun like mye på "Tuva" som "baby". Høres jo kjempesmart ut da når jeg kommer hjem og bare "Heeeeey baby!!" Mamma prøver fortsatt og forklare meg at Tuva er en hund og ikke noe baby. Hun himler lett med øynene der jeg sitter i sofaen med Tuva i beste "ammestil" og babyprater med henne som om hun skulle være nettopp det; en baby. 

Tuva bryr seg vel døyten hva hun kalles, så lenge hun får kos, tur og lek så er hun fornøyd. Det er dette vi har gjort på turen i dag, lekt og kost oss masse i de små glimtene av sol som nå og da klarte å trenge seg gjennom skydekket.

Venter på en ver-så-god-kommando. Veldig konsentrert om leken mens hun prøver å late som hun ikke er interessert i det hele tatt.














"Miiiiin leke!!"

Enkel morro, drakamp med treet!






Er du sikker på at vi må trene ro-trening??

Jeg skal være den første til å innrømme at det var utseende som "snakket til meg" da jeg så Tuvas finn-annonse første gang. Men hvem kan egentlig klandre meg?