Bilder: Strandtur i godt selskap

Siden Happy fikk være med på 17. mai-feiring i går uten Blitz, så fikk Blitz strandtur i kveld uten Happy. Ikke for det, jeg går sjeldent turer med dem sammen, så sånn sett er det ikke mangel på alenetid for verken den ene eller den andre. 

I kveld fikk vi godt selskap av Malin og Vilja. Vilja er en dansk-svensk gårdshundtispe som Blitz går veldig godt overens med. Blitz måtte bare bli litt mer voksen før hun ble akseptert, men nå er de gode venner. Happy må vente litt før hun får treffe Vilja, for hun er virkelig valp med stor V. 

Jeg tok noen bilder som jeg vil dele med dere her. Det ble etter hvert en skikkelig trolsk stemning, men havtåka som la seg tykt rundt oss. Skikkelig stilig!


Noen ganger går det litt fort i svingene xD

















Du vet...når du skal ta et pent bilde av begge to og så bare samarbeider de ikke :P 













 

Bilder: 17. mai-feiring!

I går morges satt jeg og skrev og skrev på bacheloroppgaven min, før jeg plutselig innså at jeg måtte ut av leiligheten for å finne på noe annet. Jeg ente opp med å pakke meg selv og Happy i bilen, ringe til mamma og be henne stryke bunadsskjorta og kjøre hjem. Blitz ble igjen hjemme, og fikk seg en liten tur her.

Jeg er i utgangspunktet ikke en person som anbefaler folk å ta med seg hunden ut på 17. mai-feiring, men jeg mener at man må kunne bruke fornuften. Det er forskjell på å gå i sentrum i bygda på knappe 5000 innbyggere og å traske i Karl Johan i Oslo. Jeg var litt spent på hvordan Happy skulle reagere på en del mennesker og ikke minst folketoget vi skulle se på, men det gikk veldig fint. Hun er nå snart 5 mnd. gammel og har blitt godt vant med by, så en liten 17. mai-feiring på bygda er ikke de helt store greiene. Det er ikke mye verre å være ute på 17. mai hjemme enn å gå tur i gågata her en lørdags formiddag...sånn utenom at det ikke er så mange korps i gatene en lørdags formiddag.

Når folketoget kom, begynte Happy å bli sliten. Hun ville helst sitte på armen min, for en whippet kan virkelig ikke ligge på asfalten...jeg mener....er du morsom? Jeg vet ikke eksakt hvor mye hun veier nå, men en 8 kg. vil jeg regne med hun er hvert fall, og det blir tungt å bære på. I tillegg var sølja på bunaden litt vel interessant. Ikke en ideell valpeleke. Siden det var tørt og greit ute, satte jeg meg ned på huk, så Happy fikk ligge på bunadsforkle i ull. Hun syntes det var innafor som liggunderlag når hun ikke hadde andre valg. Hun skulle bare visst hvor mange tusen kroner jeg lot ligge på en støvete asfalt for at bikkja skulle ha det behagelig liksom. Men alt i alt ble det en fin dag. Vi var ikke ute så mange timene. Etterpå dro vi hjem til mamma og plaga gamlehunden der litt, før hun sovna på sofaen i en, så klart, medbrakt hundeseng (kan ikke ligge rett på skinnsofaen uten underlag!).















- Hva gjorde du og hunden din på 17-mai?

Bilder: En tur hjem i vante omgivelser

I går tok jeg og Happy turen hjem til foreldrene mine. Vi tilbragte hele dagen hjemme i bygda jeg kommer fra. Først var vi på en liten tur i Rekedal, et sted jeg gikk omtrent daglig da jeg bodde hjemme. Målet var å drenere ut litt energi av loppa, så vi kanskje kunne få litt ro inne. Vel...det er jo SÅ kult å komme hjem der, og så mye å spise på og undersøke, at det ble ikke så mye ro gitt *ler* 

Hun greide til og med å trekke opp gamlingen i huset til lek(vel, hun er bare 6 år, men hvis hun ikke kan få jage hare eller rådyr, så gidder hun ingenting). Thea er blanding av drever og beagle, og har til nå totalt oversett Happy når vi har kommet på besøk. De fleste oppfordringer til lek fra Happy's side har blitt kontant avvist med et knurr. Stort sett så har hun rømt opp på soverommet på loftet når jeg har kommet på besøk med dyra *ler* 

Men i går greide Happy å trekke henne opp til lek og da lekte hun så utrolig fint! Hun har generelt sett ikke så mye sosial omgang med andre hunder, og språket hennes er egentlig litt så som så. Hun tenner fort på alle plugger om noen gjør noe hun ikke liker, men Happy kunne gjøre stort sett som hun ville. Hun pep et par ganger når Happy bet for hardt, og da roa Happy seg. Hun lot Happy vinne ved å late som om hun ble lagt i bakken. Igrunnen komisk å se på, da Thea veier type 3 ganger så mye som Happy. 

Her kommer noen bilder fra i går!
















Vokser litt i rykk og napp om dagene, for tiden er bakbeina lengre enn frambeina






Bli med å leke da!


Okeida, jeg er med!








Woho! Se så sterk jeg er! /Happy




Sitter fast!
________________________________________________________________________________________________


- Har dere gjort noe kjekt i helgen?

 

En spennende kurs-vår for Blitz

Jeg er nå om dagene midt i bachelorskriving, siste innspurt før jeg forhåpentligvis er ferdig utdannet vernepleier. Fristen for innlevering nærmer seg med stormskritt, så det er litt av grunnen til at bloggen her ikke blir opptadert mer hyppig pr. nå. Vi kommer sterkere tilbake når oppgaven er levert! 

Likevel, selv om jeg har litt andre ting å gjøre enn hund, så går dagene til en blanding av lesing, skriving, pauser foran TVn og tur og trening med hundene. Med Happy fokuserer jeg i hovedsak på kontakt og innkalling på tur. Der har vi åpenbart en jobb foran oss, for jeg og Frøken Selvstendig og Vet-best-selv er ikke alltid like enige *ler*, men det går absolutt framover. Jeg har troa på at det skal bli en lydig hund av henne også til slutt. 

Så til overskriften! Jeg har meldt Blitz på to lydighetskurs nå i vår/sommer. I midten av mai skal vi begynne på et "LP-spirer"-kurs, som er et slags trinn 2 til konkurranselydighetskurset. Her skal vi øve mer inngående på klasse 1 øvelsene og jobbe mot ferdige øvelser. I motsetning til trinn 1 som handler mer om å få på plass gode grunnferdigheter. Vi er allerede godt i gang med grunnferdigheter, men mangler fortsatt litt pirk og utholdenhet til å få ferdige øvelser. Vi er i gang med å jobbe inn fri ved fot, få presisjon her med tanke på fokus og posisjon, samt jobbe med utholdenhet. Vi var en periode utrolig flinke til å jobbe med utgangsstilling, men det har dessverre sklidd litt ut etter at valpis kom i hus, så det tar vi opp igjen for det fulle nå! Ruta har vi kommet greit i gang med, Blitz har god fart og en fin framdrift, så her må vi jobbe inn mer avstand og få en pålitelig stå. 

Kurs nummer 2 er et rent utgangsstilling og fri ved fot- kurs. Dette fordi utgangsstilling og fri ved fot er øvelser som går mye igjen i LP-programmet. Med en hund som Blitz må vi skynde oss langsomt. Hun er ikke en hund som bare går og går, og motivasjonen må være på plass. I tillegg til en rolig øking av kriterier så hun ikke faller av lasset og blir lei. Jeg har de første to årene jobbet mye med belønningsutvikling hos henne og bygge opp motivasjon til at lydighet er GØY! Hun er ikke en typisk lydighetsrase og har en del egne meninger, så her må vi ta det rolig så vi ikke går på en smell. Det er en omveltning å trene en whippet kontra en bruksschäfer. Det er for all del en kjekk utfordring og Blitz er en skikkelig kul hund å trene. 

Så håper vi da, at vi på sikt er klare for en tur i ringen, når forholdene er tilrettelagt. For Blitz har meninger hun...som f.eks. at det er helt umulig og UHØRT at en whippet skal ligge i dekk på asfalt eller grus...det er jo ikke noe behagelig synes hun. I tillegg er hun noen ømfintelig for vær. Så siden vi ikke kan bruke teppe i fellesdekk eller klær på en konkurranse, så må vi jobbe både med de forholdene hun ikke liker, samt tenke litt tilrettelegging. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: One Husebø

_________________________________________________________________________________________________

Skal du gå noen spennende kurs i år?

Bur eller ikke bur - hva skal man velge?

Når du kjøper hund, er bur blitt en vanlig del av innkjøpslisten. Buret listes opp med like stor selvfølgelighet som matskål og kobbel, men er bur en nødvendighet? Jeg skal ta for meg mine erfaringer rundt burbruk på mine hunder og noen betraktninger og refleksjoner jeg har gjort meg i mine år som hundeeier. 

Jeg er ikke ute etter å rette noe pekefinger og si at det ene er riktig og det andre er galt. Burdiskusjonen ER ikke svart/hvit. Jeg mener som med det meste annet: bruk sunn fornuft. Leser man burdiskusjoner, så ser man som regel etter hvert at diskusjonen blir opphetet og veldig polarisert. Hvorpå den ene parten som er i mot bur anklager motparten for å ha hundene i bur 2/3 av døgnet, mens de som er for bur føler seg missforståtte, for det var jo slett ikke det de mente. Sånt blir det krangling av.

 

Hunder er forskjellige
Bur fungerer ikke nødvendigvis på alle hunder, selv om din trives i buret. Jeg har selv en hund som på ingen måte aksepterte bur som valp, selv om vi hadde en gradvis tilnærming. Med henne gav jeg bare opp. Planen var jo å bruke bur når hun var alene hjemme, til hun var over pøbelalderen. Ikke snakk om. Det var hyling og skriking og ikke minst et skyhøyt stress, jeg hadde ikke hjerte til å prøve mer. Fikk hun bare gå løs så var det null og niks problem. Ja, det ble noen ødeleggelser inntil jeg lærte meg å rydde skikkelig, men hun var ikke stressa eller engstelig. Så hun har fått slippe bur. 

Nemi, schäferen, syntes bur var helt supert! Hun begynte jeg å bruke bur på alene hjemme når jeg flytta til en leilighet uten muligheter for å sperre av. Vi hadde hatt litt burtrening før dette, men ikke noe særlig. Hun var rundt 8-9 mnd. første gangen jeg lot henne være alene i bur. Hun innfant seg med det med det samme. Når jeg i årene senere tok fram buret av diverse grunner, selv hun hadde sluttet med det alene hjemme, så gikk hun blid og fornøyd i buret og la seg, for det var en fin plass å være. 

Jeg tar her for meg to ytterpunkter. Hvor den ene hatet bur og den andre likte det godt. Selv om Nemi likte bur, så sluttet jeg med det når hun ble eldre...kanskje mest for min egen samvittighet. Jeg synes ikke noe om å stenge en hund inn på et lite sted i mange timer. Selv om hun var en hund som ikke hadde det store behovet for å flytte så mye på seg når hun sov eller var alene. Blitz derimot, flytter mye på seg. Hun bytter liggeplass og underlag mange ganger. Det er ikke forenelig med bur. 

 

Noen påstår at man MÅ vende valper til bur når de er små fordi
1. Hvis den blir syk en dag, så må den takle bur hos veterinæren eller eventuelt hjemme under rehabilitering.
- Jeg personlig tror at en voksen hund innfinner seg med bur om den må. Skal den ligge i bur hos dyrlegen, er den sannsynligvis ikke spesielt tilstede likevel. Skader hunden seg, så javel, da må den finne seg i det. Selv hadde jeg Blitz i bur på julafta under middagen og desserten for første gang siden valpetiden...det var ingen protester. I tillegg vennes jo mange hunder til bur helt automatisk ved å ha de der under biltur f.eks. 

2. Det er valpen/hundens trygge hule.
- Vel...jeg ønsker at mine hunder skal føle seg trygge over alt i hjemmet sitt. Om det er på sofaen eller på gulvet er det samme. Jeg kan i og for seg se en fordel med det om man har små barn, men på den annen side mener jeg at kan man ikke følge med på barnet eller hunden av en eller annen grunn, så bør barn og hund være adskilt. Hvert fall inntil barnet lærer at sovende hunder skal være i fred. 


Skaderisiko
En ulempe med bur som jeg har fått stadig større respekt for, er det potensielle skadeomfanget om du setter en hund eller valp i et bur uten tilsyn som kan finne på å bite i gitteret eller klatre i det. Labber og munn/kjeve kan da sette seg fast og lage store skader om hunden får panikk. Jeg er derfor litt skeptisk til å bruke vanlige stålbur på hunder og valper, med mindre man vet at hunden er rolig når den er der. 

Selv har jeg gått for en litt annen løsning om dagen, en lekegrind for barn. Der er planen at Happy skal være i starten når hun skal lære seg å være alene. Da får hun vært sammen med Blitz, men kan ikke plage henne. Happy takler det å bli innestengt mye bedre enn Blitz gjorde, og vi har begynt tilvenningen til barnegrinden i kveld. Foreløbig har det gått veldig bra. Hun skal selvfølgelig ikke være der hele dagene, men målet er å få en eller to soveperioder der inne til dagen. 

 

Hvor lenge kan hunden være i bur?
Hvor lenge er det greit at en hund er i bur/innhegning? Personlig mener jeg at å ha hunder i bur om natta og mens man er på jobb en hel arbeidsdag er alt for lenge. Det blir fort en 16 timer i døgnet det, kanskje pluss kjøretid...og så skulle du jo vært innom butikken...og og og...Du tar tegningen?

I en periode så ser jeg at bur kan være en klar fordel. Happy er en hund som bare girer seg mer opp ved å ha mye plass tilgjengelig. Hun finner pr. nå mye lettere roen om hun ikke har så mye plass å være på. Blitz var helt annerledes, hun trengte plass for å roe seg. Man må med andre ord se an sin egen hund å se hva DEN trives med. Det er det viktigste. 
 

Hvor stort bur skal man kjøpe?
Her er det ingen tvil fra min side: Så stort som mulig. Selv de største burene på markedet er ikke spesielt store.





 

En båndtreningsmetode som ikke er en tålmodighetsprøve.

Er du sånn som meg som synes at båndtrening er usannsynlig kjedelig? Har du en hund som ikke er så magisk at den automatisk går pent i bånd? Har du prøvd å stoppe og vente på slakt bånd hver gang hunden drar, og får forflyttet deg 5 meter på 10 minutter? Eller kanskje du til og med går bakover når hunden drar, og ender opp med å kommer nærmere hjemmet enn det faktiske målet, fordi hunden kaster seg fram i båndet så fort du begynner å gå igjen? Da er kanskje denne metoden verdt å prøve.

Dette er ikke noen magisk kur mot hunder som drar i båndet. Det er heller ikke en metode som gjør at du får en hund som går pent i bånd over natta. Det er ikke sikkert denne metoden fungerer på din hund, men den kan være verdt å prøve ut. 

Når man spør om tips til hvordan lære hunden å gå pent i bånd får man stort sett standardsvarene: Du må være konsekvent, aldri la hunden få belønning for å dra. Bruk halsbånd når den skal gå pent og sele når den kan trekke. Du må ha bøtter og spann med tålmodighet, for dette tar tid!

Da jeg gikk valpekurs med Blitz så lærte jeg en ny måte å trene båndtrening på som virkelig har fungert for oss. Den har for min del ført til koseligere turer i bånd, mye mindre frustrasjon og mindre tynnslitt tålmodighet. Metoden går veldig enkelt ut på å stappe lommene fulle av (gode!) godbiter og belønne hunden for frivillig kontakt. Jeg bruker alltid sele på tur, selv når hunden går pent i bånd. Jeg har ekstremt vimsete hunder og med en dæsj jaktinstinkt, noe som gjerne fører til at de plutselig kaster seg framover mot flokken byduer for å jage de opp. Da er ikke halsbånd godt for de å bruke, pga. rykket og belastningen de får på nakken når de kaster seg ut. 

Det er null problem å lære en hund å gå pent i bånd i sele, selv om man gjerne hører at hunden blir forvirret av det. Ønsker du at hunden skal trekke av og til, kan du ha en egnet trekksele til det formålet. Det vil ikke gå lange stunden før hunden forstår at når den selen er på, er det lov å dra.

Blitz har blitt utrolig flink til å gå pent i bånd bare ved å belønne frivillig kontakt. I starten var det lite kontakt å få og hun dro mye, men ved å konsekvent belønne når hun tok kontakt, så gjorde hun dette oftere og oftere. Det er ikke målet at hunden skal gå med konstant kontakt hele turen, da blir det ikke mye til tur så klart. Når hunden kommer dit at den hele tiden tar kontakt og holder den lenge, så holder jeg tilbake belønningen til hunden fokuserer på noe annet. Når den så tar kontakt igjen, så belønner jeg. Jeg begynner også å sporadisk å belønne for at båndet er slakt uten at hunden ser på meg. 

Ved å ha brukt denne metoden har jeg en hund med meg på tur som går med et halvt øre på meg, og som er oppmerksom så fort jeg sier noe. Hun vet at sjansen for å få belønninger er veldig stor og jeg har derfor en stor verdi for henne. 

Dette er en utrolig fin metode å bruke på valper, fordi de har konsentrasjonsevnen til en gullfisk. Jeg har brukt denne på Happy noen uker nå, og selv om det tar tid og hun er en vims av en annen verden, så tar hun nå mer og mer kontakt med meg på tur. Litt mindre opptatt av alt det spennende som er rundt henne. I tillegg er det med på å senke både stressnivå og forventninger. Det gjør det også mye enklere å trene passeringer på f.eks. andre hunder, fordi hunden er oppmerksom på meg hele tiden, i tilfellet der er en mulighet for en godbit.

 

Bilder: En bukett med whippets

I dag reise jeg og jentene ut for å treffe broren til Happy, han bor ikke mange minuttene kjøring fra der vi bor, og han har blitt lillebror til en whippetgutt som heter Sid :)  

Det var godt med krutt i gjengen i dag kan du si, og det ble mange morsomme bilder. Happy er egentlig en voldsom bølle, som jeg i utgangspunktet ikke slipper med andre valper og små hunder, men broremann er litt av samme kaliberet og ikke redd for å gi beskjed når det går litt hardt for seg, så de fant ut av det når det ble for heftig. I tillegg var det jo to voksne der også og mye spennende lukter, så de måtte ikke leke sammen hele tiden, disse små rakettene. En kjekk tur i flott vårvær!

Her kommer et skikkelig bilderas fra turen, enjoy!


































Noen tryna i gjørmehullet :P 








 

Gratulerer med dagen til Blitz!

I dag er verdens beste Blitz hele 2 år! Den lille, lyse og aktive sprettballen jeg fikk hjem i slutten av mai for to år siden begynner å bli voksen dame. Vi mangler nok litt enda, for litt hæla i taket sitter enda igjen. Men det er som jeg sier om dagene, det ser jammen ut til at det ble hund av denne her også *ler*. Så hurra for Blitz og for to fine år, la oss håpe det blir mange mange flere!






Kake må man ha! Men konditor blir aldri mitt yrke xD

____________________________________________________________________

Feirer du bursdagen til kjæledyrene dine?
 

Ro-trening - det viktige grunnlaget

Jeg fikk en forespørsel her om dagen om jeg ikke kunne skrive litt om mine tanker rundt ro-trening. Jeg har i dagene etter dette tenkt litt igjennom hvordan jeg skulle skrive innlegget og reflektert over hva jeg selv gjør. 

Jeg vil tro de fleste ønsker en hund som kan være rolig og slappe av inne når det ikke skjer noe. En tassende, masende og urolig hund er ikke noe koselig å bo sammen med. Hva gjør man for å lære hunden å være rolig når det ikke skjer noe? Hvordan får man dette til på tur ute? På besøk hos andre? Det er noe av det jeg vil gi mine meninger om i dette innlegget. 

Jeg bruker en del tid på dette når hundene er valper spesielt. Det er lurt å legge inn gode vaner allerede fra starten av. Vi vet fra før at negativt stress kan sitte i en hundekropp over flere dager og at konstant tilføring av negativt stress påvirker både immunforsvar og ikke minst hundens livskvalitet. Små valper er ikke alltid så flinke til å styre aktivitet og hvile selv og trenger hjelp fra oss eiere for å passe på at de får nok søvn og hvile til å fordøye inntrykk. Det er ikke noe poeng i at en valp skal få styre og holde på til den selv sovner av utmattelse, det er ikke positivt. 

Jeg ønsker å oppnå at mine hunder sover og slapper av inne når jeg ikke vil finne på noe, og at de er klare til action når jeg vil finne på noe. Jeg orker ikke hunder som maser, tripper og syter fordi de kjeder seg. Å kjede seg er sunt. Når du har oppnådd at hunden er rolig inne når det ikke skjer noe, kan uro og rastløshet lettere sees i sammenheng med at hunden f.eks. har smerter eller at den rett og slett ikke har fått nok aktivitet.

For å få til en god ro inne er det viktig med et balansert forhold mellom aktivitet og hvile. Både overstimulerte og understimulerte hunder kan bli stresset og urolige. Hos valper er dette ofte mer tydeligere. Voksne hunder tåler ofte større variasjon i aktivitetsnivå. Dette avhenger ofte også av både rase og individ. Noen raser er mer genetisk disponert for å være lettstresset enn andre, og med disse hundene er gode rutiner viktig. 

Jeg mener at alle hunder har behov for å få minst 1 time sammenhengende tur eller aktivitet til dagen som et gjennomsnitt. Vi må huske på at hunder ikke kan gå ut og inn som de vil, de har ikke PC eller TV som underholdning. Det blir derfor mange passive timer i løpet av et døgn. De må derfor få lov til å utfolde seg både fysisk og mentalt daglig for å få dekket disse behovene. Hva disse turene inneholder trenger ikke alltid bety så mye, men variasjon er viktig. Det betyr ikke at det er krise om dere ikke får gått tur en dag, dager hvor det ikke skjer noe er også lurt å legge inn av og til. Husk at valper og unge hunder ofte har litt lopper i blodet og takler slike ro-dager dårligere enn voksne. 

Tips til å få gang på gode rutiner på ro-trening(disse tipsene kan brukes på både valper og voksne):

Det finnes mange veier til rom, mine måter å gjøre det på trenger ikke være riktige for deg og din hund. Det viktigste er at det fungerer for deg og din hund og at dere har det bra sammen. 

  • Lær hunden å gå å legge seg. På valper så sier jeg som regel "legg deg" når valpen legger seg av seg selv. På sikt vil de koble kommandoen med handlingen. En annen måte er å konsekvent følge hunden eller valpen tilbake på plassen sin og gjenta kommandoen. Vær obs på at sistnevnte fort kan ta en god del tid og krever tålmodighet. Skal du følge den metoden så MÅ du ikke gi deg, da lærer du bare hunden å være utholden og stå på sitt. Det kan være lurt å gjøre dette når hunden allerede er sliten etter aktivitet. Når jeg lærer hunder å gå å legge seg for å slappe av bruker jeg ikke godbiter og ikke noe spesielt med ros. Jeg ønsker ikke at hundene skal ha forventninger til at dette er en treningssituasjon hvor de kan tjene belønninger. Da slapper de ikke av.
  • Ute på tur kan du legge inn noen stopp der dere setter dere ned og bare kikker på verden. Jeg synes ofte det er lettest å legge inn når jeg går en bytur. Det føles litt mer naturlig for min del enn å gjøre det i skogen. Går man på en lenger fjelltur f.eks. vil slike pauser ofte være litt mer naturlige. Jeg bruker heller ikke godbiter her. Piping og uro blir ignorert og jeg går ikke videre før hunden slutter å mase. 
  • besøk hos andre så ønsker jeg også at hundene skal være rolige. Da tar jeg gjerne med et kjent teppe eller en liten hundeseng som hundene får beskjed om å ligge i. Er det valper må man bare være konsekvent og legge valpen tilbake om den prøver å gå bort. Er det voksne hunder gjør man det samme, eller ber de legge seg om de har lært det. Har du en valp eller ung hund, kan det være en fordel om hunden er litt aktivisert på forhånd. Gjerne la hunden få undersøke det nye stedet litt om verten synes det er greit. Har jeg vært innom på besøk hos folk som ikke er veldig glad i hunder eller der det ikke passer at de går rundt og undersøker, så har jeg de på fanget. Det vet de betyr at de skal være rolige. På større hunder kan du da ha de i bånd ved siden av deg.

________________________________________________________________

- Fokuserer du på ro-trening hos dine hunder/valper?

Bilder: Lek og moro

I dag etter at jeg hadde sovet etter nattevakt måtte vi ta oss en tur ut. Jeg jobber natt hele helga og har vært noe sliten, det har derfor blitt en den båndturer på jentene og det merkes i dag at det kriblet i løpe-kroppene deres etter å få rase i fra seg.

Vi kastet oss i bilen og kjørte til skogen. Vi pleier ikke møte så mange når vi går der, for det er begynnelsen på en topptur, og de fleste som går der går bare rett igjennom og videre opp igjennom. Vi var der også midt på dagen, så de fleste spreke toppturere hadde nok allerede gått opp over. 

Happy vokser som et uvær og blir 14 uker i morgen, hun veier nå rundt 6 kg, kontra i overkant av 2 kg. når jeg henta henne for 6 uker siden. Det er jo selvfølgelig deilig at hun vokser til, men på den annen side så går det så utrolig fort at jeg nesten ikke føler jeg får dokumentert noen ting på kameraet før hun blir stor! Nå gleder vi oss bare til å få tannfelling og slikt overstått så vi kanskje kan få litt mindre biting *ler* 








Lille, store søtingen ^^






Blitz øver på hyene-looken xD

















 

Valpebiting - Når villdyret våkner

Dette innlegget er dedikert til dere som nettopp har skaffet dere valp. Kanskje er det deres første valp? Fra tid til annen dukker det opp spørsmål om valpebiting både i hundegrupper på facebook og på forum. Fortvilede nybakte valpeeiere søker råd, fordi den søte lille valpen deres biter, knurrer og bjeffer. Hvorfor gjør den det? Hva vil den med det? Hvordan håndterer man det? Det er det jeg skal ta for meg i dette innlegget.

Først og fremst, du har mest sannsynlig fått deg en helt normal valp. De fleste vet at valper biter, men når det står på som verst kan man bli litt rådvill. Kanskje hadde du ikke forventet at den skulle bite så mye og så hardt? 

Valper er som små babyer. De bruker munnen sin både til å utforske verden, men også i lek. Valper vet ikke at det gjør vondt når de biter, de har ikke lært selvkontroll og gjør nøyaktig det som faller dem naturlig. Noen ganger til vår fortvilelse. De små melketennene er skarpe som nåler og det gjør vondt når de setter dem i hendene våre. 

Valper er som barn. Når de blir overtrøtte så blir de fort viltre. De er slitne, men får ikke til å slappe av på egenhånd, og da kommer bitingen. Noen valper biter lite, andre mye. Noen valper tåler en del før de blir overtrøtt eller er flinke til å finne roen selv, andre tåler lite og klarer ikke å roe seg uten hjelp. Ha alltid i bakhodet at det er for en periode. Selv om valpen din biter deg, så vil den ikke gjøre det for alltid. 

Noen er redd for at valpen er aggressiv når den knurrer og biter, det er sjeldent tilfellet selv om det kanskje kan se sånn ut. Valper har ikke lært seg hundespråket skikkelig enda, og gjør det som faller dem naturlig. Vi som eiere må tilrettelegge for, og hjelpe dem, når de gir uttrykk for sine behov. Selv har jeg i denne omgang fått en skikkelig bitevalp. Hun er helt ekstrem på å bite oss og det er vondt! Likevel er det viktig å aldri bli sint på valpen når den biter. Den har ikke lært hva den skal gjøre i stedet for å bite. 

Noen tips til hva du kan gjøre for å hindre biting:
- Ha alltid leker tilgjengelig og gi valpen en leke å tygge på når den vil bite på dere. 


- Henger valpen i buksebena dine så fort du beveger deg over gulvet? Ha godbiter på deg, og vær i forkant. Belønn valpen for å bare følge etter deg, FØR den begynner å bite. Etter en stund vil valpen skjønne at om den bare følger etter, så vanker det godis og da glemmer den å bite. Husk at valper har liten konsentrasjonsevne, så ikke la det gå for lang tid mellom belønningene. Bruk gjerne valpens eget fôr. 

- Tror du valpen biter fordi den er sliten? Jeg velger da å fjerne leker og tyggebein og prøver å roe valpen ved å holde den slik at den ikke får bitt meg. På min valp fungerer det bra å bare holde henne i ro til hun selv roer seg ned. Prøv å finn en teknikk som gjør at valpen ikke får fatt på hendene dine. Du kan for eksempel holde valpen på fanget ditt med hendene rundt bryst og nakke. Alternativt kan du holde den mot deg med hendene under framlabbene(slik du ville løftet et barn). La alltid valpen få ha beina i bakken, slik at ikke hovedvekten faller der du holder. Min valp har raskt skjønt tegningen og jeg kan fort slippe henne. Når valpen slutter å prøve å bite deg, så slipper du den. Ha et avgrenset område(jeg sitter i den ene enden i sofaen) og stopp valpen med hånda om den prøver å gå vekk. Til slutt vil valpen gi opp, kjenne at trøttheten siger på og legge seg for å sove. Det vil komme protester fra valpen. Dette skal du bare overse. Aldri bli sint på valpen, husk at den vet ikke bedre. 

- Tyggebein kan være en grei avledning når du vil ha litt ro, men valpen ikke er klar for å sove. 

- Noen valper kan fint leke litt for seg selv på gulvet. Jeg for min del ser at min valp fort girer seg opp når hun får være løs på gulvet med lekene sine. Hun blir ekstremt fort vilter og overtrøtt, så du må se an din egen valp.

- En go' sliten valp finner på mindre ramp. Pass på at valpen får nok aktivisering. Du trenger ikke gå lange turer, men pass på at tiden du er ute med valpen er innholdsrik. Gjerne avtal med noen som har snille hunder for litt sosialisering, ta den med til ett nytt miljø, kanskje en tur på dyrebutikken? Selv har jeg en slik tur til dagen for valpen. Se an valpen og tilpass aktiviteten etter hvor mye den tåler. Det er ikke om å gjøre og tilbakelegge flest mulig kilometer, men at turen gir valpen positive opplevelser. Etter tur er det viktig at man jobber med at valpen skal sove. Da kan roøvelser som nevnt ovenfor være greie å bruke, spesielt hvis valpen er litt hyper når du kommer hjem. Søvn er viktig for at valpen skal fordøye inntrykk.



- Ser du at valpen er hyper, ikke vent på at den skal sovne selv. Det er ikke noe positivt at valpen sovner av utmattelse fordi den har slitt seg selv helt ut. Det kan over tid bygge opp et stressnivå hos valpen, og det vil du ikke. Hjelp heller valpen til å sove litt for mye enn for lite. Når den blir eldre vil gode rutiner for søvn komme av seg selv når du har lagt et godt grunnlag. 



Og til slutt: Ikke gi opp! Det går over. En dag vil du se tilbake på valpetiden og tenke: Var det virkelig så ille? 

Livstegn fra oss!

Nå og da får jeg spørsmål om jeg ikke kan begynne å blogge igjen. Jeg tenker hver gang at "ja! det burde jeg!" meeeen så ja...vel....det går litt i glemmeboken. Så nå skal jeg for en gangs skyld ikke love noe. 

Siden det er et år siden sist gang tenkte jeg å gi en oppdatering på de store eventene som har skjedd siden sist. Min aller kjæreste Nemi fikk slippe den 16. desember i fjor. Hun ble bare 4,5 år gammel. Grunnen er at hun siden hun var valp slet med allergi. Vi holdt den lenge i sjakk med medisiner, men så kom det en periode hun ble skikkelig dårlig, uten at vi kunne finne noen forklaring på hvorfor. Når man har levd med en hund med fôrallergi noen år, så blir man ekstremt nazi på at de ikke skal få i seg noe. Vi brukte munnkurv på tur, var nøye med å rydde bort matskåler og å ikke søle når vi lagde mat. Hun var på det tidspunktet såpass dårlig at jeg i samråd med veterinær bestemte meg for å gi henne et halvt år til. Ble hun ikke vesentlig bedre på det halve året, så skulle hun få slippe. Hun ble ikke bedre. På hennes siste dag fikk hun spise alt hun ønsket. Vi gikk en god tur med henne og Blitz i skogen, hvor hun fikk gjøre akkurat som hun ville og leke med de kjekkeste lekene, som egentlig var forbeholdt belønning på trening. Så dro vi til dyrlegen hvor hun fikk den bedøvende sprøyta ute i bilen, mens hun lykkelig uvitende sto med hele hodet ned i en pakke grillpølser. Hun fikk et bein å tygge på i bilen, som hun spiste på helt til hun sovna. Hun fikk en verdig avslutning.


Bilde fra den siste turen. Jeg gjør et forsøk på å smile, egentlig ville jeg bare gråte.

___________________________________________________________________________________

Så over til noe langt hyggeligere. Oppdretteren til Blitz ventet valper i romjula, og jeg var litt av og på om jeg skulle ha valp. Jeg visste hvilken vei det gikk med Nemi og tanken på at Blitz skulle bli alenehund var vond. Blitz elsker andre hunder og hun elsker selskap. I tillegg ville det være godt å ha noe bra å se fram til i sorgen. Jeg var usikker på om tidspunktet stemte, for jeg skulle inn i mitt siste semester i studiet og jeg skulle skrive bacheloroppgave. Orket jeg en ung valp i tillegg til en så stor oppgave? Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne vente. Det måtte være nå, ellers ville det bli minste et par år til neste gang det passet, siden jeg tross alt skal ut i jobb etter studiene. 

Oppdretter hadde allerede satt meg på liste, selv om jeg vaklet mye fram og tilbake, og da jeg endelig greide å bestemme meg så var det en liten tispevalp der som skulle bli vestlending. Den 17. februar, nesten nøyaktig to måneder etter at Nemi forlot oss, satte jeg meg på flyet nordover og hentet verdens søteste lille sjarmklump som har fått navnet Happy. Hun var så søt og snill og rolig, reisen gikk som en drøm! Hun var en søt og snill valp i etpar dager før villdyret kom fram i henne *ler*. Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde fått en sånn snill valp som folk snakker om at de noen ganger får. Hun ble ikke det, men det gjør ingenting! Det beste er at hun sover hele natta, det har hun gjort siden dag 3, og da er det utrolig hvor mye mer valperamp man tåler, når man har sovet godt om natta. 


Lille nurket, 8 uker gammel.

Nå har hun blitt en del større, 13 uker allerede! De vokser som ugress de små. Det er litt trist at det går så fort, men også litt deilig. Hakket nærmere tannfelling, litt mer ro inne og nærmere målet om å ikke ha argusøyne på henne til enhver tid.

___________________________________________________________________________________

Så det var hvert fall en liten oppdatering herfra. Kanskje spesielt hvis jeg finner det for godt å begynne å blogge igjen, og noen lurer på hvorfor det ikke er bilder av Nemi lenger.

Lydighetskurs med Siv Svendsen!

Før jul var jeg og Nemi vært på konkurranselydighetskurs med Siv Svendsen i regi av en av hundeklubbene jeg trener i. Jeg var veldig spent på dette kurset, for Siv skal være veldig flink. 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, men bestemte meg for å delta med åpent sinn. Selv om man trener etter en metode, er det alltid noe man kan lære av andre. Noen ganger tar man med seg mye en tror kan passe til en selv, andre ganger mindre. Jeg tror det er viktig å gå for flere forskjellige instruktører for å få en større bredde i kunnskapen. Ingen trener likt og det finnes mange veier til Rom, og mange av veiene er like gode. Hundetrening er individbasert og det finnes ikke en bestemt oppskrift som passer for alle. Med dette i tankene gikk jeg spent på kurs.

Det er helt tydelig at dama har kunnskap. Selv om hun trener annerledes enn det jeg er vant med, kom hun med mye nytting. Jeg fikk kanskje ikke så mye input når det kom til generelt innlæring av øvelser, det var en del lokking og hjelp av hunden, og jeg ønsker hunden skal jobbe mest mulig selvstendig, men det er likefullt nyttig å se hvordan andre gjør det likevel. 

Det jeg fikk mest nytte av i løpet av kurset, var å utvide verktøykassen ift. å håndtere stresset til Nemi i treningssammenheng. Hun vil så mye, men vet ikke helt hvordan hun skal få det til, hun hører ikke skikkelig etter og har såååå lyst på belønningen. Det koker rett og slett litt over i schäferhodet og det kommer til uttrykk i uro og lyd. 

I helga syntes jeg hun var mye mer "utav det" enn hun pleier, mye høyere, mer uro og mye mer lyd enn vanlig. Det var utrolig furstrerende både for meg og Nemi. Jeg lærte litt hvordan jeg kunne bruke leke som belønning uten å gire henne så veldig opp. Nemi elsker leker og jeg synes det er litt synd at jeg ikke kan bruke det så mye fordi hun blir så gira av det. Når hun tipper litt over, så lærer hun veldig lite og blir utrolig for frustrert. Hvis jeg bare greier å kanalisere den energien hennes til noe mer konstruktivt, så blir hun etter hvert en utrolig bra konkurransehund. Vi må skynde oss langsomt. Det er ikke de tekniske øvelsene i seg selv som er problemet, det er å kunne utføre de selv om hun blir gira.

Så det vi tok med oss fra kurset var:
Å gjøre leken mindre stressfremkallende. Man må ikke ha drakamp eller kaste en ball for at det skal være en god belønning! Vi øvde på enkle øvelser og leken Nemi fikk var at en eller annen leke ble plassert i munnen hennes og hun fikk løpe litt og tygge litt på den for seg selv. Et annet moment som girer henne veldig opp ift. lek er når jeg tar den fra henne. Hun slipper på kommando, men så er det om å gjøre å få plassert leken så fort som mulig i lomma før hun rekker å stjele den på nytt. Når hun blir frustrert har hun også en tendens til å hoppe mye opp etter ryggen min for å prøve å stjele leken tilbake.

Så vi øvde på at hun skulle sitte rolig mens jeg dro leken fram og hun fikk ikke ta den før jeg la den i munnen hennes. Når leken var over skulle hun sitte mens jeg plasserte leken i lomma. Det høres enkelt ut, men det var det ikke. Med en gang jeg gjør antydning til å ville legge leken i lomma, så begynner hun å hoppe og stresse. I stedet for å rykke leken i lufta og bak(for å unngå at hun fikk tak i den) skulle jeg bare holde den i ro, inni hånda til hun satte seg igjen. På nytt skulle jeg legge den rolig i lomma. Hoppet hun, gjentok jeg det overstående. Slik holdt jeg på til jeg fikk lagt leka i lomma uten at hun prøvde å ta den. 

Jeg tror dette på sikt vil gjøre det enklere å bruke lek og at lek i seg selv ikke trenger å stresse henne så veldig opp. 

Et annet utbytte jeg fikk av kurset, var at vi trente en og en hund. Dette gjorde at det ble mye ventetid. Jeg byttet på å ha Nemi inne i hallen mens vi så på de andre hundene og å ha henne i bilen. Når jeg hadde henne i hallen trente vi på å være i ro, kunne se på de andre hundene å trene uten å gire seg opp. En utfordring vi har ift. dette er at Nemi veldig gjerne vil være med når hunder løper, spesielt om eier har gira stemmer. Det er fælt å stå å se på at andre hunder får leke mens hun må ligge i ro, og den store stygge ulven: Pipeleker. Hun går helt rabiat om en annen hund tygger på pipeleker og hun ikke får lov til å bli med. Hun hyler, skaper seg, drar og tar litt av.

Så vi jobba med å motbetinge alt dette. Belønne ro, ro, ro. Belønne for å se på at andre hunder leker uten at hun gjorde annet enn å se på osv. Dette gikk fort ganske fint og hun kunne slappe rimelig greit av. Pipeleker derimot tok mye lengre tid. Hver gang vi hørte et pip fra en leke fikk hun godbit. På slutten av kurset la hun nesten ikke merke til pipene, om jeg bare var flink til å belønne, så det var utrolig kjekt å få noe sånt ut av ventetiden også. I tillegg til å se hva andre har som utfordringer og hente med seg noen tips ift. det.

Det ble ikke tatt noen bilder av oss mens vi trente, men i mellom slagene fant vi på litt tull på egenhånd :)









Vår aller første hundeutstilling!

Nå kjenner jeg det begynner å krible i magen, vi skal på utstilling! For første gang har jeg en hund det er verdt å stille. Nemi er jo NKK-registrert, men siden hun er bruksschäfer, og selv til bruksschäfer å være er hun noe uvanlig i kroppsbygningen, så har jeg ikke tatt meg bryet med å stille henne. Blitz derimot er en helt vanlig hund uten noen spesielle linjer eller sånt bak seg så jeg er veldig spent på hvordan hun gjør det i ringen.

Jeg har aldri stilt hund før, så jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Det er valpeshow, Blitz' sitt første og siste(hun fyller 9 mnd. noen dager etter utstillingen). Vi har trent litt på oppstilling og sånt hjemme, men det er ikke alltid lett å få det til selv. Beina skal stå riktig osv og det er vanskeligere enn man skulle tro! Vi har ikke øvd så mye på å løpe venstresvinger da, så det må vi øve litt på. Jeg misstenker at det blir litt hopp og sprett og noe biting i båndet, men hun er en treningsmotivert liten frøken, så det er ikke umulig at vi skal få det greit til. 

Jeg er veldig spent på hvilken kritikk hun får, jeg synes jo hun er kjempefin men det kommer jo an på hva dommeren liker. Jeg skal reise sammen med ei venninne som har en whippet på samme alder som Blitz og de er kjempeforskjellig bygget. Hennes whippet er spinkel og smal, mens Blitz er litt kraftigere og etter mitt blikk, noe mer velproposjonert ut i fra alderen. Det er hvert fall sikkert at om dommeren foretrekker hennes type whippet, så vinner ikke Blitz noe særlig, for de er veldig forskjellige. Men men, uansett resultat, så tar vi det som trening og morro. I utstilling har man den hunden man har, det er ikke så mye man(eller i hvert fall jeg) kan gjøre for at hun skal få et bedre resultat. Klart kan gode handlere vise hunden på en god måte som gjør det lille ekstra, men for min egen del tror jeg ikke det er så mye jeg får gjort til og fra. Uansett er det bare for gøy, vi kommer ikke til å reise land og strand rundt for å sanke rosetter eller titler, men litt må vi jo prøve :)

Vi skal stille ut i Letohallen i romjula, siden vi allerede er i Lillehammer da, så passet det fint! Det er påmeldt 14 valper og 40 voksne whippeter, så det blir nok litt konkurranse. Spennende! Noen andre som skal til Leto og stille ut i romjula?

 

Julegave til hundene!

Jul nærmer seg med stormskritt og julegaveshoppingen er i full gang for de fleste. Her i huset kjøpes det julegaver både til og fra hundene. Jeg og ei venninne kjøper gaver til hverandre og hverandres hunder, i tillegg er jeg med i en secret santa for hundene i en facebookgruppe. 

Jeg har nå bestilt to gavepakker fra Flink Bisk, som er et abonnement der man får en pakke hver måned med diverse godbiter og leker. Nå er det tilbud der du får den første pakken til 99,- i stedet for 298,- som de vanligvis koster. Hundene får også DoggieBag som er det samme. DoggieBag er det de får hver måned, vi har fått to pakker til nå, så får vi se hvor lenge jeg holder abonnementet. FlinkBisk skal avbestilles etter denne pakken. Jeg har bestilt en pakke til mine hunder og en pakke til mammas hund for moroskyld siden de var så billige, som de skal få på julaften.



- Kjøper du julegave til dine/andres hunder?

Hvorfor bør du trene hunden din?

Den første grunnen som sikkert popper inn i hodet på de fleste er at hunden må trenes for at den skal bli lydig. Den må lære seg diverse kommandoer for å gjøre hverdagen mer forutsigbar og mer harmonisk for både hund og eier.

Det er egentlig et soleklart argument for å trene hunden din, men hva når hunden på rutine går og legger seg når den kommer inn fra tur, den kan gå pent i bånd og den kommer på innkalling, hva da? Vi er ofte veldig flinke til å trene med valpene, men når de da blir store og kjenner gamet, så er vi kanskje ikke så flinke til å trene lenger, eller? Jeg vet med meg selv at jeg er fæl til å ta ting for gitt hjemme. Når jeg sier "gå og legg deg" så mener jeg det, og da skal hunden gjøre det. Det jeg glemmer oppi det hele er jo at atferd må opprettholdes på et vis for at hunden skal gjøre det den får beskjed om. Hunder jobber ikke gratis. Jeg kan enten velge å heve stemmen, bli streng og sint, da vil hundene gå å legge seg, fordi det er ekkelt når mor blir sint. Eller jeg kan begynne å ta fram godbitene og belønne hundene for at de går og legger seg. Sistnevnet gir også raskere resultater etter min mening og fører til mye mindre mas(fra meg). Det er med på å opprettholde atferden. Ved å belønne av og til, vil hunden fortsette å gå å legge seg, fordi noen ganger kommer belønningen. Belønner man aldri, så gidder de ikke mer for det er ikke verdt det.

 

Men tilbake til overskriften. Hvorfor trene hunden? I tillegg til det åpenbare, så er det også en annen hyggelig bi-effekt. Du får et tettere bånd med hunden din. Du blir assosiert med noe positivt, i tillegg lærer hunden hvilke krav du stiller til den og hva den kan forvente og det gir trygghet. Den lærer også hva slags konsekvenser den kan vente seg hvis den velger å utføre atferden eller å la være. Det gir forutsigbarhet og trygghet. En hund som ser på eieren sin som en trygghet, vil som regel også søke til eier om den kommer opp i situasjoner den synes er skummelt. For eksempel så kommer mine hunder til meg hvis de føler seg plaget av en annen hund, i stedet for å si i fra og lage dårlig stemning og en potensiell konflikt. Mor fikser, mor passer på. 

Man må ikke ha konkurranseambisjoner for å trene hunden. Treningen trenger heller ikke være spesielt avansert eller teknisk vanskelig. Nå bruker jeg klikkertrening, men man må ikke bruke det for å trene positivt. Lokking fungerer godt det også. Det er ofte lettere for eieren, selv om hunden ikke lærer å tenke selv i like stor grad. Det er i og for seg ikke noe problem det heller. Er det bare snakk om triks, så gjør det ikke noe om man lokker og ikke har de helt tekniske ferdighetene inne.

I tillegg til det jeg har nevnt, vil du også få bedre kontakt med hunden rent fysisk. Ved å belønne hunden for å gå pent i bånd av og til, for eksempel når den tar kontakt, så føler jeg selv at vi går mer tur sammen, enn at jeg fungerer som et anker og frihetsberøver. Det samme når hundene går løse, de kommer innom og kikker hvordan det står til og håper på mulighet for litt snacks. På den måten er jeg alltid i tankene til hunden og det er større sannsynlighet for at de hører etter når jeg roper, fordi de egentlig alltid har en halv tanke på hvor jeg er, om jeg sier noe til dem.


En annen artig bi-effekt av tulletrening med triks osv. er jo at folk lett blir umåtelig imponerte. Det skal ikke så mye til! Alltid kjekt å ha et og annet partytriks i ermet for å løfte stemningen. 



Nei, vi vil ikke hilse - er det så vanskelig å forstå?

Det fascinerer meg hvordan noen folk må ha ting inn med teskje. Vi bor i byen, i blokk, og lufter hundene omtrent på gata når de skal på do. Da treffer vi ofte en del folk som går forbi. Det går stort sett greit, men så har du de hundeeierne da, som ikke evner å ta et hint eller forstå at vi ikke vil hilse.

Jeg har flere grunner for at jeg ikke vil at mine hunder skal hilse i bånd. Ingen av de innebærer at mine er aggressive eller noe sånt, for det er de ikke. Faktisk har mine hunder veldig lyst å hilse som regel, de også.
- Ved hilsing i bånd har ikke hundene mulighet til å utforlde språket sitt fritt, de har ikke mulighet til å trekke seg unna om noe blir ekkelt.
- Det blir fort båndsurr, spesielt for min del som har to hunder. Vikler hundene seg inn i båndene kan situasjonen fort bli intens, fordi hundene ikke kommer seg løs og det kan føre til ubehag og bråk.
- Jeg ønsker ikke at mine hunder skal ha skyhøye forventninger hver gang de ser en annen hund. Når mine hunder er i bånd, skal de drite i andre hunder vi måtte treffe.
- Når jeg går med begge hundene, er det rett og slett skikkelig upraktisk å la de hilse, spesielt kanskje på en trang gate. Det er bare dømt til å bli båndsurr. I tillegg har jeg en skikkelig happy go lucky whippet, så sannsynligheten for at den andre hunden synes hun er "for mye" er ganske stor.
- Du vet egentlig ikke hva slags hund det er du treffer. Hvor mange ganger har du ikke hørt "Å, han er baaare snill!" *GLEFS!*.
- Noen ganger kan man ikke unngå et møte i bånd. Kanskje er en annen hund løs og eier ikke har kontroll, eller man møtes rundt et hjørne slik at du ikke får tid til å gi beskjed, da ønsker jeg at mine hunder ikke har hatt noen dårlige erfaringer med båndmøter fra før, slik at de faktisk takler disse møtene man ikke greier å unngå. 



Jeg får ikke noia om jeg ikke greier å unngå en hilsing, jeg er ikke nervøs for at det skal bli bråk, men kan jeg unngå det, så gjør jeg det. Jeg har tidligere hatt en hund som ikke taklet båndhilsing, hun ble kjempeusikker og aggressiv. Det var en ekstra påkjenning å gå med henne i bånd.

Det er som regel sambo som er ute og lufter hundene, mens jeg er den som går hovedturene med dem. På hovedturene går de som regel løse, med mindre vi går i byen, og da blir hundemøter litt annerledes. Mine hunder får hilse så lenge alle er løse. Siden sambo er mest ute med de i bånd, er det også han som i de fleste tilfeller kommer inn med en oppgitt mine og forteller om en håpløs hundeier han har truffet på.



Sånn som her for en stund siden. Han er ute og lufter og venter på at hundene skal gå på do. En dame kommer i mot han med en rottweiler i bånd. Sambo begynner å rygge bakover med hundene som for å signalisere at han ikke vil hilse, rygger kanskje ti meter mens damen bare følger på med et forventningsfullt uttrykk i øynene. Sambo tenke hun tok hintet, før damen plutselig er helt oppi dem og han sier "Vi vil ikke hilse!" hvorpå hun svarer forfjamset "Åh? Ånei, jeg trodde det...". Og da lurer jeg LITT på hvor de sosiale antennene er, når man ikke oppfatter hintet når folk rygger VEKK fra en. 

Lignende hendelser har skjedd flere ganger. Man må virkelig si i fra i klartekst at man ikke vil hilse, det nytter ikke bare å gi fysiske hint. Klart, de fleste er heldigvis ikke sånn. De fleste vi møter virker en smule mer fornuftige og oppegående. Når jeg går med de i byen for eksempel, så pleier folk å ta et hint når jeg tydelig går i bue eller trekker meg vekk. Jeg får kanskje noen rare blikk, der jeg har en stirre-og-følge-godt-med-schäfer og en hopp-og-sprett-lykkelig-jeg-ELSKER-deg-whippet. Noen ganger virker det litt som om folk tror at bare fordi hundene ser ut som de vil hilse, så er det en invitasjon, uavhengig av hva eier selv sier.

Det artige er at denne påtvunge hilsingen tok seg opp etter at vi fikk Blitz. Da det bare var Nemi så var det ikke så ille. Det hendte noen ganger, men mye sjeldnere. Det er visst mer greit å hilse på en schäfer om det er en liten søt hund der i tillegg, for da må jo schäferen være snill. Det merker jeg forøvrig på tur også, folk er mindre skeptisk til å la sine hunder hilse på mine(når de er løse selvfølgelig) nå som jeg har Blitz kontra når jeg bare gikk med Nemi alene.

Er hundene løse, så må de gjerne hilse, for da går det på hundenes premisser og de kan vise språket sitt til det fulle!



- Hva mener du om hunder med eiere som vil hilse på din i bånd?

Bilder: Blitz' sin vintergarderobe!

Som den whippeten Blitz er så trenger hun klær. Jeg har en del liggende etter Tuva, men Blitz har blitt noe lenger i ryggen enn det Tuva var, så noe har jeg vært nødt til å kjøpe nytt. Ikke at det er meg i mot, jeg elsker å handle til dyra! Det er ikke så spennende å vise Nemi sin, for hun bruker nesten aldri klær. Merk at dette ikke er et sponset innlegg.

Non-stop pro varmedekken. Kjøpt hos Xxl. 

Hurtta outdoor ultimate varmedekken. Dette er dessverre for stort til henne, jeg håper hun vokser i det, evt. kommer det til å brukes i kombinasjon med andre klær når det er veldig kaldt. Kjøpt hos Divinedog.se

Back on track varmedekken. Kjøpt hos Hööks(hooks.no)

Varmedekken fra Hööks(hooks.no)

Søtt varmedekken fra Nettdyret (nettdtyret.no).

Hurtta outdoor fleecedress kjøpt hos divinedog.se.


Kanskje det kunne være til hjelp hvis noen trenger tips til varme klær for sine hunder nå til vinteren.

Å være nybegynner med superhunden - noen betraktninger

Som hundeeier blir man aldri utlært, man kan ikke være god i alt og det tar tid å bli en god hundetrener. Jeg er over gjennomsnittet interessert i hund og føler jeg kan en god del om hund og hundehold generelt. Det er likevel grener osv. innenfor hund jeg aldri har vært borti og som jeg knapt kan noen ting om, og det er helt greit! Veien blir til mens man går.

Jeg ser på meg selv som rimelig fersk og nybegynner når det kommer til hundesport. Jeg føler jeg har grei kontroll og kunnskap når det kommer til hundehold, hverdagslydighet og diverse former for problematferd, men hundesport er jeg ny på. Lydighet er det jeg kan best, det er det jeg har trent mest og gått mest kurs i. 

Det er nå en gang sånn at når man begynner å få interessen for hundesport, så kjøper man se gjerne en hund som passer til den sporten man ønsker å drive med. Mange av bruks- og gjeterhundene i dag er allroundhunder som kan brukes i mange forskjellige grener. Ofte er det heller ikke hunden det står på hvorvidt man kommer langt eller ikke. Jeg har en hund med masse av potensiale. Nemi lærer fort, hun tar ting kjapt, hun vil virkelig jobbe for meg og gjør det beste hun kan. Hadde hun f.eks. vært hos noen som var enda flinkere på lydighet enn meg, hadde hun antagelig kommet mye lenger enn der hun er i dag.


Jeg er fæl til å gå i den fella at jeg sammenligner meg og mine prestasjoner med folk som har lignende hunder, men som har kommet mye lenger. Det er fryktelig dumt, fordi jeg hele tiden går og bryter meg selv ned. Det er utrolig dårlig gjort ovenfor Nemi. Hun gjør så godt hun kan ut i fra de forutsetningene jeg har som trener. Jeg er i og for seg ikke missfornøyd med Nemi, jeg er missfornøyd med meg selv og hva jeg får til, og dermed også hva vi får til som ekvipasje. Det er urettferdig. Alle må begynne en plass. Man kan ikke forvente seg å bli dritgod over natta.

Man streber hele tiden etter å bli bedre, finne løsninger osv, men det skal ikke være sånn at man bryter seg selv ned fordi andre er bedre. Mest sannsynlig har også de en gang stått der du står. Nemi er nå 3 år og vi har kun startet offisielt i lydighet en gang. Andre har kommet til eliten før deres hund er 12 mnd. Min hund har potensialet til å nå langt, det er jeg som trener som sette begrensningene, så hadde jeg hatt den hunden som kom til eliten som 12 mnd. så hadde vi antagelig stått på samme plass nå, som det jeg allerede gjør. Det er ikke Nemi sin feil at vi ikke har kommet lenger. Det blir derfor også urettferdig og feil av meg å sammenligne meg med treneren som er i eliten med sin 12 mnd. gamle hund. Jeg kan komme med en hel haug med unnskyldninger på hvorfor vi ikke har kommet lenger, men til syvende og sist handler det jo om min egen erfaring. Med neste hund så kommer vi gjerne lenger mye tidligere fordi jeg har mer erfaring og har flere verktøy å jobbe med.

Jeg synes det er kjekt å trene konkurranserettet, men jeg synes også det er veldig kjekt å bare gå tur og ha det gøy. Jeg bytter gladelig ut en treningsdag med tur i stedet for. Det er blant annet en av grunnen til at vi ikke har kommet lenger. De som kommer langt med unge hunder fort, legger mange flere treningstimer i sin hund enn det jeg gjør. Det er en prioriteringssak. Nå kan en jo diskutere hvor sunt det er å komme langt veldig tidlig, men det er uansett opp til hver enkelt hundeeier hvor mye tid de ønsker å bruke på trening.



Jeg fikk en førsteplass på Nemi på hennes første offisielle stevne. Det er kjempebra! Jeg var utrolig fornøyd med Nemis prestasjoner. At tanker som "det skulle jo bare mangle" osv som kommer i ettertid, bør ikke få plass eller fostring. Vi er på vårt nivå og det er ikke elitenivå. Nemi er min første brukshund, lydighet er mitt første møte med hundesport. Sånn er det bare. Man blir ikke verdensmester over natta. Det gjør man ikke i noen grener, verken i hundesport eller ellers. 

Dagens moral til dere og vel så mye til meg er at vi skal være fornøyde med den hunden vi har, vi skal se på vår progresjon, våre mål, vår mestring uten å sammenligne oss med personer eller hunder som ligger i en helt annen liga. Det er bare urettferdig ovenfor oss selv og våre hunder. Så lenge hunden og du har det bra sammen, så spiller det faktisk ingen som helst rolle hva vi oppnår. Hund og sport skal være GØY! Når det blir et evig jag om å være best, så mister det hele intensjonen og gleden. Vær fornøyd og glad for det dere oppnår, det er DET som er viktig. 

Jeg har tatt RIK figurantkurs!

I helga har jeg tatt noe som heter RIK figurantkurs. RIK står for regler for internasjonal konkurranse. Det er en gren som eies av FCI. RIK har per dags dato den eneste lovlige formen for bitearbeid man som sivil får trene i Norge. Det finnes andre former for bitearbeid som sivile(altså folk som ikke er tjenestefolk som politi, forsvar, vekter osv) trener, men de er ikke lovlige i Norge. 

Det å trene en hund til å bite er omdiskutert. Noen mener dette kan føre til at grenser viskes ut for hunden og at den kan tro det er greit å bite mennesker. Gruppe C i IPO, som er bitedelen i programmet går ut på at hunden skal bite i en beskyttelsesarm som figuranten har på seg. I hovedsak er det meningen at hunden skal se på dette som en slags lek, og for Nemi f.eks. så er det å bite i en slik arm akkurat det samme for henne som å bite i en av kamplekene vi har. Det er lek, det er belønning. Noen hunder går over i det som kalles forsvarsdrift, altså når den bevokter figuranten(står foran og bjeffer) så oppfattes fig. som en trussel som skal skremmes vekk, likevel går de fleste hunder i bytte/jakt-drift. Som er det man stimulerer når man leker med hunden, enten det er med ball eller kampleker. For å få trene bitearbeid må man gå RIK-grunnkurs, hvor man lærer litt om selve sporten IPO og man lærer om de forskjellige driftene hunden kan inneha. Man er også nødt til å uløse en C-lisens på hunden for at den skal få lov til å bite i arm. Dette er for å få en oversikt over hvilke hunder som trener bitearbeid(blir registrert hos NKK). 



I og med at man trener på biting og det å "gå til angrep" på en figurant, selv om det er snakk om en arm, ikke i selve personen, så er ikke dette en sport som passer for alle hunder. Er hunden usikker og egentlig synes dette er ekkelt, kan det være dumt å presse den i en situasjon hvor den får bite. Det er viktig at hunden ser på dette som noen den liker og ikke er redd for figuranten. Det er også dette aspektet som gjør bitearbeid noe omdiskutert. Trening av bitearbeid foregår for det meste hos diverse klubber, ofte raseklubber. Her er det folk med forskjellig erfaring og figurantene er kurset. Dette er enda et steg i kvalitetssikringen slik at bitearbeid foregår under sikre rammer. Det er ofte opp til figuranten(og også mer erfarne medlemme) å bedømme om nye hunder egner seg eller ikke. 

Det var litt om sporten og rammene rundt. Dette er noe som er relativt nytt for meg, så mer utfyllende info for de som er interessert kan man finne i klubber som driver med dette og ved å søke opp på nettet.

Jeg gikk som sagt figurantkurs i helgen. Det gjør at jeg får lov til å stå som figurant på hunder med c-lisens. Det ser kanskje lett ut å være figurant, men det er det ikke. Det er mye å tenke på, mye går på teknikk. I tillegg skal man også vite hvordan man skal håndtere sånne og slike hunder. Noen hunder har et urolig bitt, da er det opp til figuranten å vite hvordan man skal få hunden til et fastere bitt og når man skal belønne. På en trening så er poenget å bygge opp hunden. Den skal tro den er sterkere enn deg. Den skal vinne til seg armen og du skal følge på når hunden prøver å dra deg med. 



Som spinkel jente er dette kanskje spesielt en utfordring, da man gjerne skal figurere for hunder som veier det samme som deg og som kommer etter deg i fart og biter seg fast i armen.

Selv prøvde jeg arm på ei lita malletispe, hun greide likevel å rive meg i bakken selv om hun ikke er stor, ikke noe større enn min egen schäfer på underkant av 30 kg. Armen i seg selv veier også litt og du skal holde igjen en hund som virkelig prøver å dra deg ned og rister i armen for å vinne. Du skal ha teknikk på hvordan du presenterer armen for å gi hunden best mulig sjanse for et godt bitt og du skal løpe med en hund som prøver å dra deg ned og bort andre veien. Det er ikke bare bare og det er tungt! Jeg er så gangsperr i dag som jeg ikke har vært på så lenge jeg kan huske. Det verker i hele overkroppen, i beina, i ryggen, i armene. Over alt! Det var spennende å prøve, så får vi se om det er noe jeg prøver mer senere. Det er en morsom forandring :)

En liten triksevideo av ulven.

Nemi er primært en lydighetshund, men selv lydighet kan bli litt mye pirk og kjedelig. Da er det kjekt å trene litt andre triks i tillegg. Noen er derimot kamuflert som lydighetsøvelser riktignok. Nemi er veldig klikkerklok, derfor er det blant annet veldig gøy å shape med henne fordi hun tar ting så utrolig fort. Som bukkingen i slutten av videoen er lært inn med shaping på en liten økt. Hun relfekter over hva hun får klikk for hver gang jeg klikker og prøver fort å gjøre mer av det hun får klikk for, kjempegøy!



Mål for 2016!

For at hundetreningen skal ha noe hensikt og også for å gi motivasjon, er det greit sette seg noen konkrete mål man ønsker å oppnå. Vi har alle noe man ønsker å forbedre med hunden sin, enten det er å gjøre det bedre i konkurranser eller helt hverdagslige ting man ønsker å endre på. Det er lettere å trene målrettet når man ha noe å jobbe mot. Når du ikke vet hva du skal jobbe mot, så vet du heller ikke hvilke kriterier du skal sette for hunden, og da blir treningen bare tullete og ustrukturert. 

Jeg har laget noen mål for mine hunder som jeg håper vi oppnår neste år. 

Nemi:
- Få opprykk til klasse 2 lydighet.
- Starte klasse 2 lydighet.
- Starte klasse 1 rally-lydighet.
- Få opprykk til klasse 2 rally-lydighet.
- Få mer konkurranseerfaring og roe seg litt ned ift. konkurransesetting.
- Holde seg frisk og være verdens beste schäfer!

Blitz:
- Begynne på besøkshundutdanning.
- Gå agility nybegynnerkurs.
- Starte rally-lydighet rekrutt.
- Starte rally-lydighet klasse 1.
- Starte agility klasse 1.
- Prøve oss på appellmerket i lydighet.
- Delta på utstilling.
- Være den beste lille whipsefrøken!

Målene for Blitz er litt prøveprosjekt, og det spørs nok om vi får gjort alt vi har satt som mål. Legg merke til at jeg bare har skrevet "startet" ikke noe om hva hun skal oppnå. Jeg vet for lite om hvordan hun vil fungere i trening til å vite hvor lett eller vanskelig det blir å trene inn diverse øvelser med henne. Noen av målene regner jeg med skal gå i boks hvert fall!

På toppen av dette skal jeg også gå Canis sin klikkertrenerutdannelse trinn 2, det er litt annerledes enn trinn 1, så jeg regner med jeg får tid til å konkurrere ved siden av. Vi har skikkelig fått mersmak på konkurranse etter at Nemi hanka inn en 1. plass på vår lydighetsdebut i begynnelsen av måneden! Det var dessverre ikke nok til å få opprykket, men det satser jeg på kommer neste gang!



 * Har du noen mål for din hund du ønsker å oppnå i 2016?

De er ikke små så lenge disse valpene...

De vokser fort disse valpene. Nå er det snart 3 måneder siden jeg henta Blitz og tiden har gått så fort! Hun har gått fra å være en 2 kg. liten chihuahua-lignende sak til å bli en hund som faktisk ser ut som en whippet og veier nå nesten 9 kg! Hun er turbo, tøff, uredd og ekstremt sosial. Alt med puls er hennes beste venn. Hun er ikke spesielt fisefin av seg og ingenting slår et skikkelig gjørmebad. Hun er ikke akkurat det jeg så for meg da jeg kjøpte meg whippet. Man sitter liksom igjen med et inntrykk av at whippeten er en selvstendig, fisefin og litt forsiktig rase som ikke er glad i vann. De er rolige, sover helst dagen lang i et godt teppe i sofaen. Sistnevnte kommer nok når hun blir eldre. Foreløbig er det enten full action eller så ligger hun som et slakt og sover.

I går hadde Blitz sin første svømmetur. Jeg hadde trodd hun ville trenge litt mer overtalelse, men neida. Hun fulgte rett etter meg ut i vannet og la på svøm sammen med Nemi. Artig! 

En annen ting med Blitz, som jeg ikke helt hadde forventet med tanke på rasen, er at hun er veldig treningsvillig. Hun jobber bra og er veldig lettlært, selv for kjedelige tørre godbiter. Hun kommer greit på innkalling som regel. Nå har vi startet valpekurs og jeg er spent på hvor mye vi får til i løpet av kurset. Spesielt kanskje med tanke på at vi går høsten i møte. På vestlandet er høsten våt, forblåst og kjølig, så hvor mye en liten, kald whipsekropp vil være med på, det får vi se. Jeg utsetter innhandling av klær til henne lengst mulig og håper at det jeg kjøper er noe hun kan ha ganske lenge. Jeg håper hun er ferdig med den verste vekstfasen inntil klær blir nødvendig. 

Vi har dessverre slitt litt med hjemme-alenetrening, men dette begynner å komme seg. Vi måtte rett og slett begynne helt på nytt. Hun har framgang, så jeg håper ikke det tar så alt for lang tid før hun kan være alene noen timer. Heldigvis trives hun godt i bil og kan være alene der i flere timer. Det redder studiene mine!

På Nemi-fronten er det ikke så veldig mye nytt å melde egentlig. Vi jobber oss fram mot målet om å starte i klasse 1 lydighet og vi er snart klare for å starte. Hun er en veldig tålmodig storesøster ovenfor Blitz og har vokst opp til å bli en flott hund å ha med å gjøre. Nå i august fylte hun 3 år og jeg tror jeg med sikkerhet nå kan si hun er voksen, full fart ute, rolig inne.

Vi øver oss litt til utstilling også, så får vi se når det blir aktuelt å faktisk stille. Valpeshow er det tydeligvis ikke flust har her, ikke som jeg har fått med meg hvert fall.



Basenjien Hera er bestevennen til Blitz og Nemi :)






































Valp - hvor mye tur?

Det er mange delte meninger om dette med valp og tur. Mange mener at valper ikke skal ha tur. Jeg er til en viss grad enig. Valper skal ikke ha tur i den forstand at målet er mosjon, slik vi gjerne gjør med voksne hunder. Valper skal ut på tur for å oppleve verden, bli trygg og se nye ting. De skal sosialiseres med andre hunder og folk og de skal miljøtrenes på forskjellige underlag, miljøer og situasjoner. Dette må til for at valpen skal bli en trygg og god hund som voksen. Men...om man ikke skal gå tur med små valper, hvordan skal de da få oppleve verden i de viktigste ukene av livet? Sosialiseringsfasen varer gjerne bare fram til de er 12-13 uker gamle, og da er de første 4-5 ukene i nytt hjem kjempeviktig å utnytte. 



På Turid Rugaas sin hjemmeside kan man lese at en valp på 3 mnd. skal maks ha 10-15 minutter tur. Det er for meg helt uforståelig. Hvordan skal man kunne oppleve noe særlig på bare 10-15 minutter? Hun mener også at en voksen hund bare trenger en halv til en times tur pr. dag. Det er for meg også like uforståelig. Prøv å ha en bruksschäfer en uke og bare gå en halv time tur med den hver dag. Da skal jeg love det du får en kreativ hund.

Nå skal man selvfølgelig ikke gå timesvis i tur med valpen i bånd, eller la den herje med andre hunder i flere timer, man må bruke hodet. Det er valpen som bestemmer når det er nok og man må lære seg valpens kroppspråk for å se når den er trøtt. Mange valper blir hypre når de er trøtte. Det kan se ut som de har masse energi, men egentlig er de veldig klare for å sove. Når valpen bikker over og blir overtrøtt, har det blitt litt i meste laget og det kan ta tid å få roet den ned. 

Nå har jeg en valp på 12 uker, og de første to ukene så var vi ute i korte perioder. Kanskje maks en halv time. Da gikk vi litt inn mot sentrum, en bitteliten tur i et skogholt osv. I strekning var turen liten, hun fikk mye tid til å utforske på egenhånd. Hun sov veldig mye den første tiden og vi fant på ting når hun var våken. Hun holdt seg gjerne våken i en halvtime ca før hun ville sove igjen.



De siste to ukene har jeg begynt å ha henne med på tur med Nemi. Vi har kjørt til skogen og gått små turer der hvor vi har truffet andre hunder. Turene har vært på ca en time. Noe som jo er helt horribelt mye i forhold til antall minutt pr. mnd. i følge Rugaas. Klart, etter en times tur løs i skogen hvor hun har frest rundt, som en ekte mynde, truffet på greie hunder og øvd på innkalling, så er hun jo totalt kaputt når vi kommer hjem. Men hun er ikke overtrøtt. Hun går rett i buret sitt og legger seg til å sove. Og så kan hun kanskje sove i 3 timer i strekk før det er antydning til liv i henne, hun er da generelt ganske trøtt resten av dagen og vi gjør ingenting annet enn å lufte og sove resten av dagen så hun får bearbeidet inntrykkene. 



Jeg tror ikke det er så viktig hvor mye tur valpen får i antall minutter, men tilpasse tur og aktivisering ut i fra valpen som individ. Jeg mener også det er kjempe viktig å passe på at valpen får nok søvn. Søvn og hvile er viktig for å stresse ned og slappe av. En times tur med mye inntrykk er veldig mentalt krevende for valpen og om den ikke får sove godt etterpå, så kan nok det på sikt føre til en stressa hund, så det er jeg veldig streng på. Etter aktivitet SKAL hun sove. Jeg gjorde det samme med Nemi da hun var valp, og hun lærte seg fort at man må sove mens man kan, en vet aldri når det skjer noe.

Så min oppfordring til nybakte valpeeiere, drit i minuttene. Pass på at valpen ikke blir overstimulert(overtrøtt), pass på at valpen får mye søvn uten å bli vekket eller forstyrret og til sist; sosialisering og miljøtrening skal være bra for valpen. Ikke sett den i situasjoner den ikke har forutsetning for å takle. Jeg f.eks. løfter henne alltid opp når vi treffer nye hunder, bare for å være sikker på at hunden er snill og evt. ikke for voldsom i lek. Dette for at Blitz bare skal få positive opplevelser med andre hunder. Hunder jeg ikke kjenner eller om jeg ikke får snakket med eier, får ikke Blitz lov å hilse på. Selv om hunden normalt sett er snill, er det ikke sikker den liker en turbovalp uten hemninger ;) Andre hunder skal få lov til å gi beskjed til Blitz, men kun hunder jeg kjenner og som jeg stoler på at gjør det rettferdig. En valp som blir "satt på plass" av andre hunder som er for hardhente eller har for kort lunte kan skade hennes opplevelser av fremmede hunder og gjøre henne uttrygg. Som 12 uker gammel skal voksne hunder tåle ganske mye før de sier i fra. At ikke alle hunder har samme tålmodigheten er helt greit, men disse hundene vil jeg skjerme Blitz for.



Hver til sitt bruk...

Det har i det siste gått opp for meg at jeg har betalt 13000 kroner for en hund med dårlig innkalling, som tygger i stykker teppene i huset, som skal drepe dopapiret mens jeg prøver å tørke opp en tissedam og som piper veldig insisterende når hun er uenig.

Jeg har betalt for en hund som ikke kommer til å gi noe gratis i trening og som kan jobbe for en godbit det ene sekundet, mens den samme godbiten er totalt uinteressant det neste. Jeg har også betalt for en hund som overfaller alt og alle i pur lykke, og som ikke legger demper på temperamentet om en hund ikke tar nok hensyn til at hun er liten. 

Joda...jeg har flere ganger utbrutt "forbanna mynde/jakthund" og lurer et øyeblikk på hvorfor jeg har kjøpt en valp på speed som er totalt uinteressert i å lære hverdagslydighet og som viser deg finger'n om du så mye som tenker på å dra fram strenge-stemmen. Som du må løpe rundt som en tulling, med den lyseste, kjekkeste pipestemmen du greier å lokke fram, for å i det hele tatt fange oppmerksomheten til det lille dyret og kanskje muligens greie å belønne en innkalling. Kanskje. Med mindre den finner en barkebit, en pinne, en blomst eller noe annet uhyre spennende på veien inn. Den lille dritten som aldri har lest at valper på samme alder holder seg nær eier for å knytte bånd og føle trygghet eller noe annet piss. Oppdagelsesferd er mye kjekkere. Nemlig.

Det øyeblikket det gikk opp for deg at selv om forrige valpetid, med en bruksschäfervalp var utfordrende på en hel del områder, så trengte du aldri bekymre deg for at den skulle stikke av på tur eller at den ikke ville dø for en godbit. Den kom nemlig med ferdigutviklet borrelås og matvett. Riktignok ser mine antagelser om at alenetrening med mini skal gå greit ut til å stemme. Hvis jeg går ut mens hun sover, løfte hun på et halvt øye, grynter og legger seg til å sove igjen. Uinteressert i å vite hvor matmor har tenkt seg hen. I motsetning til schäfermonsteret som skreik det lungene kunne prestere om man for guds skyld skulle våge seg av sted på do i fred. Joda. Hver til sitt bruk og hver sin smak. At de to valpene jeg har hatt er som natt og dag, det er det ingen tvil om. Forhåpentligvis vil løpegleden til begge gjøre at de i det minste har noe til felles som voksne. Ja, og tannfekting og brytekamp med hverandre. Det må ikke glemmes.

Nei, noe lydighetsstjerne blir nok aldri minien, jeg mener, hvorfor kjøre golf når man kan kjøre ferrari, men en lykkepille som vil glede mange, det tror jeg absolutt hun skal. 

 



Nytt familiemedlem - Blitz!

Ja, siden sist oppdatering har vi rukket å flytte fra leiligheten vår i Stavanger til Sandnes(igjen) på grunn av soppangrep i leiligheten. Nå har vi flyttet til en splitter ny blokkleilighet og håper vi slipper mer flytting nå før jeg er ferdig med utdannelsen min.

Men tilbake til overskriften! Fredag 29. mai reiste jeg til nord-Norge og hentet en nydelig liten whippetfrøken. Etter at Tuva ble avlivet har savnet etter en hund nr. 2 vært framtredende. Det er rett og slett mye kjekkere med to enn bare en. Nemi er dog en ganske krevende hund, og derfor er det ikke aktuelt med en schäfer til, jeg synes ikke det er rettferdig å dele treningstiden jeg bruker på Nemi på to hunder. Derfor startet jakten på å finne en rase som har fart, men likevel ikke krever så mye. Whippet har vært en løs tanke lenge, lenge før Tuva ble avlivet, men det var ikke aktuelt å ta inn flere hunder i hus med tanke på Tuvas issus. 

Jeg kom i kontakt med Cathrin hos Pearl's Legacy og var totalt forelsket i den ene tispa hennes Enya. Enya er en kremfarget whippet, men som tilsynelatende(spesielt på bilder) ser hvit ut. Fra dagen jeg så henne var jeg besatt av tanken på å få ei lik frøken selv. Jeg syntes fargen var helt nydelig. Så viste det seg at Cathrin skulle gjøre en siste parring på Pearl, mor til Enya. Hun skulle gjøre kombinasjonen som gav Enya en gang til! 3 april kom det en nydelig gjeng whippetnurk og et av de skulle bli mitt! Tidlig så jeg meg ut en tispe jeg fikk skikkelig magefølelsen for, men jeg visste jo ikke sikkert at det skulle bli henne. Men det ble det! 

Nå har jeg hatt lille vidunderet en uke og hun er bare helt herlig :) Valp er jo valp, så styr er det jo, men hun er mye enklere å ha med å gjøre enn Nemi var da hun var valp. Hun er trygg og fin i miljøer og på mennesker, veldig sosial. Hunder er hun smått tilbakeholden med enda, men når hun først blir varm i trøya er hun tøff som få. Nemi får gjennomgå, og det til gangs ;) Nemi er en flink storesøster og synes det er veldig stas med at tiden som alenehund er over.

Noen bilder fra den første uka :)
































Video: Shaping i praksis

Klikkertrening er vel og bra. Fange atferd, omvendt lokking, targeting osv. er ting folk ofte synes er greit å bruke, når de bare har lært det. Targeting kan i mange tilfeller gjøres i stedet for lokking med godbit(hunden føler ikke godbiten, men en "target" eller mål, som den tidligere har fått belønning for å berøre. Dette kan være en musematte, post-it lapp eller håndflata di).  Når man der i mot nevner shaping, er det som om øynene går i kryss og man blir litt små-grønn i ansiktet. Shaping er jo umulig og kjempe vanskelig!

Shaping er nok den mest avanserte måten å trene på innen klikkertrening, og jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke er veldig flink til å bruke shaping. Det tar ofte ganske lang tid i starten. Man blir fort oppgitt, fordi man gjerne har en sakte eller ingen framgang. Man må også være veeeldig bevisst på timing og ikke minst kriterier når man shaper. Vi må huske på at vi ikke gir hunden NOEN som helst informasjon når vi shaper, annet enn klikk og godbit(og evt. belønningsplassering). Det er derfor viktig å ikke øke kriteriene for fort. 80%-regelen er en sentral del av dette. Når hunden greier 4 av 5 repetisjoner riktig noen ganger, kan man gå videre til neste kriterium. Ligger hunden under 80%(4/5), bør man senke kriteriet. 

Nå er ikke kriterieplan min sterkeste side. Men det kan være lurt å ha noen ideer i hodet om hvordan man vil gå fram. Nå har jeg klikkertrent en stund og jeg kjenner Nemi veldig godt i forhold til denne metoden. Altså jeg vet når hun er frustrert og på grensen til å gi opp, og når hun bare er småfrustrert og egentlig prøver hardere for å oppnå belønningen. Dette er veldig slitsomt for hunden, så det er kjempe viktig og ikke gjøre det for vanskelig.

Jeg har filmet en shaping-økt hos oss. Målet er at hun skal hoppe opp på stolen og sette seg. Dette har vi ikke trent på før. Filmen er litt lang, fordi den er helt uredigert. Dermed kan dere se step-by-step hvordan jeg har gjort, og litt småting som kommer innimellom når hunden blir litt frustrert. Nå har jo Nemi bygget seg opp en veldig god konsentrasjonsevne. Det vil si at de 10 minuttene vi brukte på å shape denne ferdigheten, ikke var for lang tid. Hunder som ikke er vant til å trene over lenger tid eller som ikke har prøvd shaping på, kan det være lurt å ta kortere økter med pause i mellom.

Etter ca 5 min. kan man se at hun får en extinction burst, altså på grunn av fraværet av tilstrekkelig eller ofte nok belønning, så prøver hun hardere en periode for å se om det hjelper. Håper det er interessant å se.  

Når en koselig tur blir et mareritt...

I dag avtalte jeg og to venninner at vi skulle gå tur på stranden. Alt lå til rette for en fin tur. Den ene venninna mi har en Basenji som Nemi går veldig fint overens med. De leker ikke, de bare er der. Sammen. Helt komfortable i hverandres selskap. Basenjien har ressursforsvar ift. mat ovenfor andre hunder, men ikke med Nemi. De kan sitte side om side og spise godbiter og alt er bare velstand. 

Nemi og basenji-venninna si

Foto: Karoline Weibell 

Den andre venninna mi har to sheltier og en malinois-valp på rundt 4 måneder. Nemi er ikke superfan av små valper, men når de kommer opp i den alderen pleier det å gå veldig fint. Denne valpen var som valper flest, mye sprett og fart, helt herlig. Litt småusikker på andre hunder, men leste språk godt og var veldig grei å ha med å gjøre. Eieren av denne hunden hadde tidligere en malle som ikke var helt riktig skrudd sammen i hode, og den gikk i Nemi uten å høre når hun prøvde å trekke seg unna eller knurra. Den hang rundt hodet hennes og beit og styrte. Veldig stressa valp. Det endte med at Nemi etter en god stund med ignorering av valpefaktene, tok valpen, la den i bakken og holdt ned nede mens hun brølte. Når valpen var rolig, slapp hun den. Da gikk valpen rett på igjen og Nemi tok den for gang nr. 2. Etter det hadde hun svært kort lunte på denne valpen, og tok den for den minste ting. Vi slutta å gå tur sammen fordi det var tydelig at disse ikke ville kommer overens. Nemi hadde fått nok og tålte rett og slett ikke denne valpen lenger.

Nemi og malle-venninna`s sheltier:


Så kom den nye mallevalpen. En helt annen type hund. Ikke stresset, veldig fin. Akkurat sånn som valper flest er. I dag var første gang de møttes og i starten gikk det veldig fint. Nemi unngikk valpen og valpen holdt seg unna Nemi. Så begynte valpen å løpe, Nemi løper etter(hun er veldig glad i jaktlek) og det så ut til at de skulle til å leke sammen. Så tar Nemi valpen igjen, valpen legger seg ned for Nemi og Nemi stiller seg over den med stiv kroppsholding før hun begynner å brøle og holder valpen nede. Jeg fjerner Nemi straks og i min fortvilelse og frustrasjon forteller jeg henne i klare bokstaver om hva jeg synes om hennes oppførsel. Venninna mi henter valper og går hjem igjen og jeg blir sittende igjen gråtende og fortviler over dritthunden min som jeg ikke skjønner meg på.

Jeg gikk skikkelig i kjelleren etter første gangen hun gikk i mallevalpen, den første valpen, og det tok lang tid før jeg fikk bygget opp nok tillit til Nemi til at jeg så at hun ikke egentlig var noe aggrssiv hund. Vi har truffet masse valper og hunder i ettertid, og Nemi har ikke vist noen tendenser til å gjøre det samme som hun gjorde med valpen for noen måneder siden. Jeg trodde derfor hun ville gå fint med denne valpen, siden den var normal i oppførsel, akkurat som alle de andre valpene vi har truffet tidligere har vært. Derfor ble jeg enda mer fortvila når jeg så hva som skjedde mellom Nemi og nye-valpen. 

Mot slutten av turen treffer vi en 18 uker gammel goldenvalp som, i mine øyne, hadde veldig lik oppførsel som malle-valpen og det gikk strålende! Ingen hanekam, ingen stiv kroppsholdning. Ingenting. Valpen inviterte Nemi til lek, Nemi svarte litt og alt var bare fint. Valpen småklatra til og med på Nemi uten at hun brydde seg stort om det. De begynte å løpe litt sammen, og akkurat som malle-valpen, så la goldenvalpen seg ned når Nemi tok den igjen. Da stoppa Nemi og gikk vekk. Ingen tegn til at hun skulle ta den. 

Dette forvirrer meg veldig. Jeg har noen teorier og den ene er at Nemi hadde så dårlig erfaringer med den første mallevalpen, at dette er generalisert til å gjelde alle lignende valper, derfor tente hun så fort på denne valpen. En annen teori er at hun kanskje trodde det var den samme valpen. For settingen var lik. Vi gikk tur på samme stedet, det var samme eier og de andre to hundene til eier var den samme. Det er selvfølgelig ingen unnskyldning for Nemi's oppførsel, for situasjonen som oppsto i dag var på ingen måte valpen sin feil. Den oppførte seg kjempefint!

Jeg er utrolig fortvila, for det betyr jo at vi ikke kan gå tur sammen og sånt som vi egentlig hadde håpet å gjøre, når hundene ikke går overens. Valpen fikk en dårlig erfaring og det gjorde Nemi også. Av alle hunder å ikke like, så må det være en vi egentlig har lyst til å være en del sammen med! Det er også så utrolig fortvilende at det ikke er noen mellomting med Nemi. Enten bruker hun dempende signaler med å trekke seg vekk, snu seg til siden, slikke rundt munnen osv. eller så går hun all in for å sette "på plass". Det er nok litt rasen det går på, men likefullt frustrerende. Vi får bare håpe at valpen ikke fikk noen varige mèn og at det gikk bra. Jeg har utrolig dårlig samvittighet og er veldig lei meg. Det som er mest frustrerende er at jeg ikke ser noe mønster i det. Hvorfor bare mallevalper? Hvorfor går andre valper greit? Hvorfor går det greit med de fleste andre hunder? Hva er galt med hunden min og hva er galt i hundeholdet mitt? Hva ER det jeg har gjort galt for å lage en slik hund?? En strøm av spørsmål surrer i hodet mitt sammen med dårlig samvittighet og skam.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
- Har du noen gang kommet fortvila hjem fra tur? 

En innholdsrik tur til dyrlegen

I går hadde vi en tur til dyrlegen med Nemi. For et par uker siden var vi på årlig helsekontroll og da så vi blant annet at Nemi hadde en kløyvd tann, nede i midten. Det var ikke noe vondt i den og sånt, men dyrlegen ville trekke den slik at det ikke ble vondt i den senere. Vi bestemte oss også for å ta en allergitest. Nemi har slitt med kløe siden hun var 3 mnd. gammel, og nå er hun 2 år. Vi skulle egentlig ha testa henne for lenge siden, men siden hun har gått på rimelig høye kortisondoser, har ikke testingen vært aktuell. Kortisonen kan gi en falsk negativ på testen, derfor var det viktig at hun hadde vært av kortison i 2-4 uker. Og det var ikke et alternativ. Vi var inne i en ond sirkel. Men så fikk jeg henne over på et allergifôr som hun ble mye bedre på, og når går hun på såpass lave doser kortison at den ikke skulle ha noe innvirkning på testen. Endelig skal vi få et svar!

Men tilbake til dagen i går. Den var en smule interessant. Vi kom inn på venterommet, Nemi noe stressa da dyrlege=vondt. 

Hun har en greie med at hun alltid skal sitte på stolen på venterommet. Hun prøvde seg med å sitte på bordet i stedet fordi stolen var opptatt av meg, så jeg måtte pent flytte meg slik at hun fikk ta stolen og ikke satt på bordet.

Vel inne på undersøkelsesrommet fikk Nemi en sedasjonssprøyte. Og vi ventet....og ventet.....og ventet. Ikke snakk om at hun skulle sove! 


Hun tilbydde å trene flat-dekk på beinet mitt mens vi ventet...


45 minutter og noen brett candy crush senere var det fortsatt ikke antydning til at dyret ville sove, så hun fikk en ny sprøyte og dyrlegen foreslo at hun kanskje kunne legges litt i bilburet hvis hun slappet av der. For det var ganske tydelig at stresset hennes motarbeidet sedasjonen.


5 minutter senere.....


Det er selvfølgelig ingen sak å løfte ut nesten 30 kg. hund fra buret, for ikke å snakke om å BÆRE henne helt inn til undersøkelsesrommet , gjennom resepsjonen og til rommet som så klart var helt i enden av gangen. Alene. Kjente det i ryggen etterpå. Og i armene. Jeg må begynne å trene om dette skal bli en vane *ler*

Vel inne på undersøkelsesrommet var det bare å starte med en totalt utslått Nemi. Hun fikk veneflon med smertestillende, svidempende og lokalbedøvelse i tannkjøttet(hun lukta tannlege bedøvelse fra munnen resten av dagen)

Jeg fikk være med under trekkingen og jeg og dyrlegen satt å snakket om alt og ingenting mens hun jobbet. Veldig koselig og interessant! Fikk også klippet klørne og renset ørene hennes mens hun sov. Ikke at det er noe store problemer med det til vanlig, men hvorfor ikke? Hun ligger tross alt helt stille når hun er i dyp søvn, så vinn vinn!

Tannen hadde lang rot og det tok litt tid å få den ut, så når den endelig var ute skulle dyrlegen bare ta et røntgenbilde for å se at det ikke satt noe igjen i tannkjøttet. Akkurat i det hun hadde satt inn plata(sånn som du får hos tannlegen når du selv tar røntgen) så våkna Nemi bare plutselig. BAM! opp med øynene og hodet. Hun skulle ikke sove mer! Jeg koste litt på henne og det virket som hun døste inn i søvn igjen, så vi skulle prøve å bare gå ut og se om det gikk greit å ta bildet uten å gi henne mer å sove på, vi var jo nesten ferdig! Menneh, i det jeg tok i døra så begynte hele hunden å sprelle. Ikke snakk om hun skulle være igjen alene hvert fall! Så da ble det en liten dose til, og vi var skjønt enige om at noe oppvåkning ikke var nødvendig hvert fall. Så fikk hun tatt bilde og tatt blodprøven og vi var ready to go! Eller, Nemi var ikke så ready to go, hun måtte bæres i bilen og bæres inn når vi kom hjem, for bakbeina ville virkelig ikke henge med *ler*.


Vel hjemme og sover av seg rusen.

Såh, sånn var gårsdagen! Jeg ble overrasket over at jeg bare betalte 2900 ca for hele greia. Vi var inne hos dyrlegen i nesten 2,5 time og hun tok ikke konsultasjonsavgift heller! Jeg trodde virkelig ikke vi skulle komme under 3000, så det var veldig greit. Det er en del andre ting jeg kunne tenke meg å bruke mange tusenlapper på enn dyrlege for å være ærlig, nå i disse førjulstider.

Nå ser Nemi snodig ut, hun har to barberte firkanter på beina etter veneflonen og blodprøven, hehe.

Tenk et helt innlegg med bare mobilbilder, det er ikke ofte gitt!

Om oss - skriblerier om meg og dyrene i mitt liv!

Jeg heter Monica og er mesterhjernen bak denne bloggen(eller noe i den duren). Jeg har vært glad i dyr generelt og hunder spesielt så lenge jeg kan huske. Jeg driver for tiden med lydighet og agility samt krydrer litt med ID-spor, Smeller og noe IPO-trening om vi ikke får nok utfordringer i LP og AG *ler*. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 og har vært innom litt forskjellige raser. Min store lidenskap i livet med hund er læringspsykologi og klikkertrening, hvorfor hunden gjør som den gjør og hvilke konsekvenser våre handlinger har for hundene våre.

 

Nikita:
Første møte med hund i familien var schäferhunden Nikita som kom til oss 8 uker gammel i 99'. Hun ble dessverre bare 3 år gammel og måtte avlives pga. mye sykdom og plager. Denne hunden fikk meg hekta på schäfer og jeg lovet meg selv at når jeg ble stor, så skulle jeg ha schäferhund. Heldigvis visste jeg ikke at det skulle ta godt og vel 10 år før den drømmen ble realisert.


 

Assi:
Først ut som egen hund, var omplasseringshunden Assi. En papillon med ukjent fortid før jeg overtok han. Han var fryktaggressiv mot folk og la ingenting i mellom for å bruke de små skarpe tennene sine for å si fra om hva han mente og et og annet. Han lærte meg at positiv trening og klikkertrening var veien å gå for å få en lydig og trygg hund. Han hadde jeg bare i 8 mnd. før jeg innså at problemene hans var for omfattende, og han ble gitt tilbake til de jeg fikk han fra, etter avtale med tidligere eier(ikke de som hadde mishandlet han altså!).


Dennis:
Etter Assi gikk det et år eller to uten hund, før border collien Dennis entret livet mitt for fullt. Han hadde hele sitt liv bodd i hundehuset sitt ute med halvannen meter kjetting. Han så folk en gang til dagen når han fikk mat. En svært sosial herlig sak. Han gikk ikke særlig overens med andre hunder, var ikke vant til håndtering og sånt men var alt i alt en hærlig sak på tross av hans triste liv. Jeg fikk overtalt foreldrene mine til å få Dennis hjem fordi han var en gammel hund, på det tidspunktet ca 12 år. Dessverre fikk jeg bare vel 6 uker med han før han måtte avlives pga. kreft eller betennelse i leveren. Han var så syk at det ikke var noe vi kunne gjøre. Han sovnet inn 8. desember 2010. De siste 6 ukene av livet hans var nok de beste han hadde hatt. Stakkars hunden.


 

Tuva:
21. desember 2010 kom Tuva inn i livet mitt. Vakre nydelige Tuva. Hun ble kjøpt på impuls gjennom finn.no mens jeg enda var i dypt savn etter Dennis. Tuva var en herlig og noe sær hund på mange måter. Hun slet dessverre med en del ting i livet sitt. Stress, redlser og mye usikkerhet(du kan lese mer om det HER) 9. september 2014 fikk Tuva slippe etter et kraftig tilbakefall på atferdsproblemene sine, og en flott og herlig hund reiste til hundehimmelen.

 

Nemi:
10. oktober 2012 kom schäferen Nemi inn i livet mitt. Min første valp! Hun skulle bli satsehunden min. Vi skulle konkurrere og nå langt! Meeen ja...det er ikke hunden sin feil at vi enda ikke pr. dags dato(09.11.14) ikke har startet i konkurranse enda. Her måtte eieren igjennom en veldig utvikling som trener først! Lære hunden å kjenne og ikke minst lære å trene på en effektiv og god måte! Nemi lever i beste velgående i dag og er en super hund! Litt har vi å jobbe med, men hvem har ikke det? Alt i alt er hun alt jeg ser etter i en god treningskompis og konkurransehund.

 


Blitz:
Blitz ble en del av flokken som 8 uker gammel 29. mai 2015. Hun er en whippet fra kennel Pearl's Legacy på Sortland(nord-norge). Blitz er en energisk og tøff hund som tar det meste på strak labb. Hun er ekstremt sosial, litt sånn labrador på en måte. Hun elsker alt med puls og vet ikke helt hvilket bein hun skal stå på når hun får hilse. Hun er kjøpt inn som maskot og skal primært brukes som besøkshund, en utdanning vi planlegger å ta gjennom Firbent terapi høsten 2016. I tillegg skal hun få prøve seg litt i agility og muligens litt i lydighet.


 

Jeg har lært masse av mine tidligere hunder og det er jeg evig takknemlig for! Tuva og Nemi er nok de som har lært meg mest, men de andre har også gitt meg mye nyttig lærdom og erfaring!

Kurs jeg har gått:

Med Nemi:

  • Canis konkurranselydighet del1 (2013)
  • ID-spor kurs del 1 i regi av Canis (2014)
  • Nybegynnerkurs i agility i regi av SBK (2014)
  • RIK-grunnkurs i regi av Belgerklubben avd. Rogaland (2014)
  • Canis Klikkertrenerutdannelse trinn 1 (2014)
  • Figurantkurs, IPO (2015)
  • Konkurranselydighetskurs med Siv Svendsen (2015)
  • Canis Klikkertrenerutdannelse trinn 2 (2016)

Med Blitz:

  • Konkurranselydighetskurs trinn 1 hos Canis (2016)
  • Konkurranselydighetskurs med Camilla Dischler (2017)

Konkurranseresultater:
Lydighet:
- 1. plass klasse 1 lydighet med 2. premie - Nemi

Utstilling:
Blitz:
- BIR Junior, Excellent, CK og Cert.

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017

Snus i bloggen

Info

Copyright

© All form for kopiering fra bloggen er forbudt i henhold til loven om åndsverk og opphavsrett!





Norske blogger

Let i bloggen

hits